I dag er det verdensdagen for psykisk helse. Det er en ting jeg er veldig interessert i og står veldig for, så tenkte å dele mine tanker om det. Som de fleste vet så har jeg gått flere år med mobbing. Jeg har bare trives på skolen 1 år av 12. Ble også hardt nettmobbet et av de skoleårene, og dessverre kan jeg bli det enda fordi jeg driver med sosiale medier.
Tema for dette året er: Spør mer. Det å kunne inkluderer noen er faktisk ikke det letteste valget man tar i livet, fordi det er ikke i alle sin komforsone. Men med egen erfaring med å bli inkludert av andre og inkludere andre så slår det aldri feil. Det er heller med å bygge opp selvtilliten til begge parter. Jeg har selv sittet på utkanten av andre og så og si følt meg veldig alene, og det at noen har kommet bort til meg å spurt om å sitte eller om jeg vil sitte med dem har varmet hjertet mitt så utrolig mye hver gang.
Det er også en punkt for denne dagen i år som er et mål: kunnskapen om å vite hva som styrer psykisk helse. Har selv blitt veldig sterk psyskik etter alt jeg har gått igjennom av mobbing, hat, trakassering, pirk, kommentarer osv. “Det som ikke dreper deg gjør deg sterke” noe som er så utrolig sant. Selv har jeg blitt dyttet så langt ned at jeg trodde det ville ta slutt på meg, men jeg står enda en dag i dag og har drømmer som jeg vil oppnå.
Denne dagen betyr mye for meg, og det vet jeg den også gjør det for andre. Føler at denne dagen så kan vi som sliter psykisk komme med våre historier og meninger. Jeg håper at en gang i fremtiden vil psykisk helse bli tatt mer på alvor og man ikke blir sett på som “svak” for å si ifra.
