“Du vil bare ha oppmerksomhet”

Jeg får ofte høre “du klager bare over livet” “du nevner alltid de bare negative tingen i livet” “du vil bare ha oppmerksomhet” “hele dalen ikke en stor mobber, ikke dra alle under en kam”. Og det bare fordi jeg deler min historie?

Jeg har nå de 2 siste dagene skrevet hva jeg har lært av dårlige og gode vennskap. Der jeg skrev om dårlige fikk jeg en kommentar på at de jeg kanskje retter mot kan bli såra. Jeg nevner ALDRI navn, så hvis de føler seg truffen er det faktisk for en grunn: at de kjenner seg igjen i det jeg skriver og vet at de har gjort det som står. Skal jeg virkelig bli sett ned på bare for å dele min historie og si ifra? Skal jeg? Jeg har nesten ingen gode minner fra dalen, og om jeg har så har jeg noe vondt i bakhodet. Uansett skrev jeg de innleggene for å hjelpe andre, og skal skrive flere sånne også.

Jeg er fra en dal det ikke er så godt miljø, men det betyr ikke at jeg drar alle under en kam når jeg sier det. Har selv fått kontakt med flere fra dalen som føler det samme som meg, og er så glad for at jeg sier ifra og at jeg står opp for det. Og det som er, de som føler det samme liker å følge med på det jeg legger ut. Min tanke er at de som hater, bare hater fordi de ikke tørr det selv og kanskje føler seg truffen når jeg skriver min historie. Ikke fordi de har gjort noe mot meg, men mot andre. Jeg har blitt kjent med flere fra dalen, som jeg synes er kjempe koselig å snakke med. Alle er ikke en mobber, men jeg er likevell ikke alene med å ikke trives pga miljøet.

Jeg vet å si ifra sånne ting jeg har gjort, er det ikke mange som tørr. Folk tror jeg bare vil ha oppmerksomhet og at jeg synes synd i meg selv. Vil dere vite sannheten? Jo her den: Jeg begynte blogg fordi jeg elsker å skrive og jeg elsker å hjelpe andre. Blogg så jeg på en mulighet for å gjøre begge på en gang. Jeg venta lenge! I flere år for å kunne klare det, med en tanke hele veien at jeg ville dette. Så en dag bestemte jeg meg for at vil jeg gjøre det, så gjør jeg det. De som hater, ja det sier bare mer om dem enn meg. Jeg har selv lest folk med en tungt historie, andres tanker og det har hjulpet meg. Derfor deler jeg min historie og mitt liv nå med alle konsekvenser. Jeg deler at det e lov å ha det vondt, jeg deler at det er ikke noe galt med å ha det vondt.

Er der virkelig noe å hate på? At jeg bryr meg om andres liv, i motsetning til de som bare ødelegger andres liv? Så, vil du heller støtte noen som hjelper andre, eller vil du støtte folk som mobber og ødelegger noen andres liv? Spør deg selv om det. Er jeg alene med å tro at folk er redd for å bli dømt selv, og derfor er med på å hater?

Det som også er gøy, når jeg la ut den yolo linken før jul der jeg ba seriene om å skrive AKKURAT hva de syntes om meg. Jeg spurte faktisk om hvorfor folk synes jeg var så latterlig å se på. Hva jeg fikk? Bare fine meldinger. Det sier noe av seg selv. Følte jeg må ta dette opp gang på gang. Hat vil aldri ta slutt. Mobbing vil aldri ta slutt. Men jeg kommer uansett til å si ifra. Jeg vil få flere folk der ute til å forstå hva mobbing egentlig er og hva det gjør med en person.

Så.. er det virkelig så galt å dele historien sin?

 

Hva jeg har lært av gode vennskap

I går skrev jeg om hva jeg har lært av dårlige vennskap, og i dag hva jeg har lært av gode vennskap.

De liker å se deg oppnå ting: De blir like glade som deg om det skjer noe stort i ditt liv. Når jeg hadde fått så og så mange seere på vloggen ble de like glade som meg og var like spente osv, de sa liksom ikke bare “åh” og ikke brydde seg. Selv hopper jeg av glede når noe godt skjer dem, haha.

De blir trist om du ikke kommer på skolen, fordi de vet de vil savne deg: Når en av mine venner har vært borte fra skolen en dag, er det en følelse om at noe mangler og det blir liksom ikke helt det samme. Når jeg selv måtte ha vært borte fra skolen, og jeg har kommet tilbake så får jeg høre “jeg har savnet deg så!” “så glad for at du kom i dag, blir ikke det samme uten deg”. Det varmer hjertet mitt så utrolig mye!

Du vet du kan stole på dem: De trenger ikke å si “du kan stole på meg” uten at du vet d fra før. Når du kjenner en person godt og du vet at dem er glad i deg, sier det seg selv.

Ting går begge veier: Det er ikke bare en som spør om å finne på noe, det er ikke bare en som betaler, det er ikke bare en som vil snakke osv. Når det går en vei, er det som regel man får et nei hvis man spør om å henge. Alle skal ville finne på noe osv. Hvis de skylder deg penger, gir de til deg så fort de kan.

Dere kan snakke om alt og ingenting: Dere kan snakke om det mest seriøse ting, men også det mest barnslige. Dere kan sitte å gråte sammen, men også dø av latter! Begge to er en veldig fin følelse.

Du føler deg ikke som en plage: Jeg selv har følt at jeg bare er en plage for dem jeg har vært med før, men nå i den vennegjengen jeg har nå føler jeg at de bare er glad for at jeg er der, og når jeg ikke er der får jeg dårlig samvittighet. Du skal føle deg velkommen og en del av gruppen, du skal føle at du kan delta i samtaler uten å være en brems.

Les også hva dårlige vennskap har lært meg her

 

 

 

 

Hva dårlige vennskap har lært meg

I går når jeg skrev hva 2020 har lært meg, tenkte jeg. Hvorfor ikke skrive om hva kjærlighet og vennskap også har lært meg? Kanskje jeg kan lære bort det jeg har lært med å fortelle det, så andre slipper å være i de situasjonene jeg selv har vært i. For tro meg.. jeg har lært mye fra det vonde. Så i dag blir d hva jeg har lært fra dårlige vennskap, en dag av gode vennskap osv.

Venner skal være glad og triste på dine veine: Jeg har faktisk opplevd at jeg har mistet besteforeldre, men ikke fått en eneste kondolerer av folk som liksom skulle være mine venner. Jeg har oppnådd mål, eller gjort noe som jeg er glad for, men ikke får et gratulerer en gang. De har ikke vært glade eller triste på mine veine, de har gitt faen. Nå når jeg har gode venner, så har jeg opplevd helt d motsatte. Jeg selv kan bli glad og trist på mine venners veine, og derfor vet jeg at de jeg var venner med før at det var galt.

Når du trenger noen å snakke med, gir de gode svar: Jeg har hørt “om du trenger noen å snakke med er jeg her”, men er de det? nei. De sier bare sånn små ting “d går bra” “det vil bli bra igjen” de gir ikke svar på det du snakker om og forteller. Om de ikke gir gode svar, tenker jeg egentlig litt på har de egentlig orket å høre etter det du snakker om/lest alt du har skrevet?

De skal ikke tråkke deg ned: Jeg har blitt kalt diverse ting, og unnskyldingen har vært at det bare er kødd. Okei, kanskje de første gangene med et par dagers mellomrom er ok og blir tatt for kødd. Men skjer det fler ganger i uka i over en lang periode (flere mnd) blir det ikke tatt som kødd lenger. Det blir bare sårene, og sier du ifra, men ikke hører etter er det hvertfall sårene. De skal heller ikke gjøre narr av ting du gjør, men heller støtte.

De skal være støttende: Jeg som driver vlogg på snap, har satt pris på når folk deler. Det viser at de støtter det jeg driver og vil hjelp meg på veien. Men har de ikke villet for en eller annen dom grunn som “jammen jeg legger aldri ting på story” “jeg gir ikke ut sh” når de selv har tatt telefonen min og gitt til seg selv uten å spørre meg blir d faktisk for domt asså, seriøst?

De skal ikke bli sjalu på livet ditt: Har du fått deg kjæreste? Har du fått ny hund? Skal du flytte til et fint hus? Skal du få noe de også ønsker seg? Og de bare snakker negativt om det, og prøver å få deg til å bytte mening om det? Nei, de skal faktisk være glade for deg!

Jeg er nå i en alder av 18 år, og jeg har for første gang fått venner som faktisk bryr seg om meg. Jeg har venner som snakker fint om meg bak ryggen og ikke baksnakker. Men, jeg er faktisk litt glad for det fordi jeg har lært meg hva vennskap på den harde måten, og den lærskapen skal jeg bringe med meg videre til dere.

 

 

 

 

 

 

Hva 2020 har lært meg

2020… så glad for det året er historie nå. Vi er allerde inne en uke i 2021 og jeg er allerede vant med det nye året, det sier kanskje sitt. 2020 var et år som vi alle har lært mye, og jeg vil dere med dere noe av hva jeg har lært!

Ikke ta ting for gitt: Vi tok å spise ute for gitt, være med venner, kunne gi en klem, leve uten frykt fra noe osv.. plutselig kom korona og landet ble et helt annet et føltes det som.

Ikke miste håp: Korona har gått både ned og opp, noen ganger er det som det er livsfarlig og så har det roet seg også går det sånn. Korona er alltid i bakhodet, og vi tar hensyn sammen. Vi må bare ikke miste håpet at det vil bli bra igjen, vi må bare være tålmodige og holde sammenIngen beskrivelse er tilgjengelig.

Nok om korona… nå er det ting jeg person har lært

Hør etter på røde flagg: Jeg ble da rundlurt av en person.. spilte på følelser som bare det og manipulerte på det groveste. Når man ser røde flagg så hør etter det, det kom for en grunn. IKKE tenk “det vil bli bedre” fordi det blir bare verre med tiden.

Føler man at de er feil folk å være med: ja så er de det. Tenk etter: gjør de deg glad? setter de pris på deg? Bryr de seg? Blir de glade og triste på dine veine? Blir de sjalu på livet ditt? osv… Finn heller venner som bryr seg, det gjorde jeg og er evig glad for det. Byebye fake Friends.

Ikke la meg knekke av hat: Siden jeg begynte med sosiale medier har jeg fått hat ganske ofte og mye. Jeg har lært meg det at ja det finnes folk som ikke liker meg der ute og det er greit. Finnes folk som jeg ikke liker heller, alle kan ikke like alle. Vi er sånn, det er en del av å være et menneske. Selvom jeg kan få mye hat, er det bare en ting å huske på: jeg gjør dette for min del, men jeg er en hjelp også for andre. Så for både meg og de jeg faktisk hjelper, så lar jeg meg ikke knekke.

IKKE FARGE HÅRET HJEMME: Trenger jeg å si mer? hahaha