Mine beste tips til å få det bedre!

Mange kjenner meg som jeg er nå, men veldig få der ute kjente meg når jeg gikk igjennom det jeg har gått igjennom. Tenker veldig mye på hvordan jeg gikk fra å være helt ned i kjelleren til å faktisk smile hver dag og finne glede. For tro meg, jeg har det utrolig bra! Og med at jeg har det bra nå, beviser bare at det er mulig å få det bedre!

Er det en ting jeg elsker å gjøre, er det å hjelpe andre som trenger det! For jeg vet hvordan det er, og ingen fortjener å kjenne på de følelsene. Så jeg vil gi mine tips til å få det bedre!

Finn dine ekte venner- dette er et punkt som er utrolig vanskelig. Jeg selv har slitt utrolig mye med dette. Føler det er vanskelig å komme i kontakt med nye mennekser nå for tiden, hvertfall pga corona. Men tiden vil vise, og du vil finne dine, men ingen vet når.  Hvordan skal du vite at de er ekte? Hør på magefølelsen!

Prøv å ikke dytt andre bort- Finner du noen som ikke dømmer deg, bryr seg om deg? Men du føler at du bare er en plage for dem? Eller kommer den følelsen av at du rett og slett ikke vandt med at folk bryr seg så mye? For tro meg, det er mange som sier “jeg er her for deg” “jeg bryr meg”, men som ikke gir noe svar eller ikke en gang hører etter. Finner du noen som gjør det, ikke vær redd for å bli såra igjen. De vil ikke såre deg, vet du hvorfor? Fordi de ikke dømmer, og kanskje de har mer forståelse enn det du tror? Forståelse er en så stor ting! Hør på magefølelsen her å: føler du de ikke lytter eller svarer bra, er det for en grunn! Bort med dem. Men har du den følelsen? Behold dem <3

Gjør noe, ikke ligg i senga- JEG VET HVOR FRISTENDE DET ER! Bare følelsen at du bare vil sove, for å komme deg bort fra virkeligheten. Når du blir liggende i senga, flyr tankene dine hele tiden. Hva tenker du på? Jo at du skulle ønske du hadde det bedre. Kanskje du også tenker på at “hvis bare… hadde det vært bedre”. Gjør det du tenker ville gjort det bedre. Vil du trene? Opp med deg å tren. Vil du lage mat. Lag mat! osvosv LISTEN ER LANG! Bare at du gjør noe ut av dagen, og noe du Kan være stolt over når kvelden kommer har veldig mye å si!

Gå en tur- En tur gjør at du får kommet deg ut litt, men også noe som du kan være stolt av! Selv elsker jeg å gå turer fordi jeg blir så avslappet av det og tankene får luftet seg litt. For en eller annen grunn tenker jeg mye mer positivt enn når jeg bare sitter i sofaen. Hvor langt du går, har ikke noe å si. Noe er bedre enn ingenting!

Gjør det som du vil- Aldri la noen fortelle deg hva du skal gjøre. ALDRI! Har du lyst til noe, så gjør det. Gi litt faen i andre og tenk på deg selv. Selv elsker jeg å drive med sminke og mote!

Snakk med noen- Det som er dritt er her i verden er at man blir sett ned på, når man velger å være åpen om noe. Men det vil jeg snu på, fordi: Velger man å åpne seg, betyr det at du har en styrke som kreves! Det er mange som ikke tørr fordi de er redd å bli dømt. Det er de som dømmer som er svake, ikke du som åpner deg! Har du noen du vet du kan stole på, vil jeg virkelig anbefale å snakke om alt som trengst å bli snakket om. Du merker fort om de bryr seg eller ikke. Jeg er også her, om noen trenger å snakke. Eller bare få ut noen tanker. JEG LYTTER ALLTID!

Jeg har alltid troen på dere! Det vil gå bra! Bare gi det litt tid, og følg noen tips her <3

Fra dårlig periode, til en god en!

Asså jeg eeeelsker når jeg har klart å komme meg opp igjen!

Som sagt har jeg ikke hatt det sånn kjempe bra, men hallo jeg har klart det igjen: komme meg igjennom og komme et trinn høyere opp! Jeg tror det som har gjort at jeg har klart å komme opp igjen nå er at jeg har innsett bare mer hvor heldig jeg er. Jeg har fått venner for livet, som bryr seg om meg fordi jeg er den jeg er og ikke dømmer meg for NOE. Når det kommer til vennskap har jeg slitt veldig gjennom hele livet, også møtte jeg Ayla <3

Jeg har også fått lærlingplass på et sted jeg trives så utrolig godt, og jeg gleder meg så utrolig mye til å starte! Kunne godt starta i morgen jeg hehe. Asså, jeg føler meg ekstra heldig fordi jeg får ta en utdanning i det jeg interesserer meg for og vet jeg vil trives. Siden klesbutikker ikke er med å ha godkjente lærlings bedrift så frykta jeg at jeg måtte gå som lærling i matbutikk som jeg synes er utrolig kjedelig. Men det skal ikke jeg ikke! Hihi

Nå begynner varmen å komme, og kjenner også at det har hjulpet meg utrolig mye. Sitter selv ute nå på verandaen! Nå fremover kommer jeg til å sette sammen litt bedre antrekk også! Håper bare det ikke er så kaldt inne på skolen lenger snart.. MEN! uansett så har jeg funnet ut at jeg bare skal gjøre det som er rett for meg og leve livet litt ekstra. For asså, dette er mitt liv og jeg gjør hva faen jeg vil haha. Så nå, har jeg det bra! Jeg kommer til å fokusere mye på treningen, fordi jeg vet det vil gjøre at jeg bare går mer oppover.

Så gjør som meg: Lev livet!

Jeg har vært borte en stund, så her er hvorfor

Hei på dere! Jeg har savnet dere utrolig mye, den tiden jeg har vært borte. Men jeg blir selvfølgelig ikke bare bort for null grunn..

Jeg hadde utrolig vansker å vite hva jeg skulle skrive til dere, for livet mitt er veldig enkelt: skole, trening og hjem. Det er ikke så veldig mye å dele fra skolen hehe, og trening er jeg ingen ekspert og tørr derfor ikke å skrive så mye rundt. Og her hjemme er det som oftes at man blir sittene eller rydder.

Jeg gikk også inn i en periode jeg ikke hadde det så veldig bra, men det begynner å hjelpe litt mer på nå. Når jeg kommer i sånne perioder så vet jeg sjelden hvorfor. Men jeg har jo tenkt mye, som vanlig hehe. Kanskje jeg må slutte å tenke så mye? haha. Jeg er jo 18 nå, og jeg har aldri hatt noe jeg kan kalle et “ungdomsliv” for jeg er veldig rolig. Det er ikke alltid gøy å se folk har det gøy, å vite at jeg aldri kommer til å klare en en gang å være med på noe sånt, for jeg og alkohol er ikke gode venner (asså jeg drikker ikke, fordi jeg ikke vil). Og kan ærlig si at jeg blir rett og slett sint, når folk ikke gidder en gang å bli kjent med meg med en gang de får vite at jeg ikke drikker… er det virkelig så stor sak? Og når jeg var hjemme i Lom i påska, hadde jeg ingen mulighet til å få besøk eller noe for jeg kjenner ingen utenom familie som er veldig liten…

Jeg er også veldig skolelei, og må tvinge meg selv opp hver morgen. Nå er vi også tilbake med å bare ha skole og ikke praksis, noe jeg vet kommer til å bli vanskelig for meg. Men igjen, så er det bare noen få uker igjen til sommeren! Så jeg må bare tenke det positive: snart sommer, været blir bedre osv. Det er vel bare igjen 10 uker?

 

Selvtillit her også vært veldig lav.. hvorfor? Skulle jeg likt å vist. Men tenker at nå er jeg tilbake på treningen, så da vil det bli bedre. Er også tilbake her på Lillehammer, etter å vært hjemme i påska som vil også si at jeg har vennene mine rundt meg igjen! Hah, jeg og Ayla har vært sammen litt hver dag etter skolen, og i morgen skal vi ha en fin kveld sammen! Gleder meg masse <3

Men jeg tenker at jeg skal blogge når jeg vet hva jeg skal skrive om, og når jeg har nyheter til dere! Love u all <3 Også husk: det er lov å ha dårlige perioder, og da er det viktig å ikke glemme deg selv!

Jeg er et menneske, og dette er mitt liv

Okey, jeg trenger å ta en snakk.

For litt siden la jeg ut en Yolo link, og folk begynte å pirke på alt og ingenting igjen. Sånn har det vært hver gang jeg har lagt ut Yolo link siden jeg begynte å vlogge: det har gått 2-3 år siden. Før var jeg veldig mye på og av med det rett og slett pga all haten.

Ja, jeg er en offentlig person og jeg må tåle det, noe jeg egentlig gjør, men jeg er enda et menneske. Noen ganger blir det bare mye, og jeg har merket så mye på at jeg ikke tørr å gjøre det jeg vil pga all haten. Bare at jeg skrivet et ord feil, blander dialekt, bruker noe som noen aldri ville brukt osv så får jeg høre det. Mobbing gjør noe med en person, og jeg som har blitt mobba i 11 år kjenner på det. Men netthaten er liksom noe annet, spesielt for meg.

Mye har det med økonomien min å gjøre. Jeg sier jeg ikke har kjempe god råd, men det betyr ikke at jeg lever på havregrøt og kan unne meg små ting som godteri, monster eller være ute med venner på kino, cafe osv. Når jeg kjøpte maccen min, fikk jeg høre det “hvordan har du råd til Mac, når du sier du er blakk?” “hvor kom de pengene fra?” “du sier du er blakk, men kjøper likevel Mac”… At nå, tørr jeg nesten ikke å vise at jeg har kjøpt meg en monster.. “du burde ikke kjøpe det du som er så blakk”. Når jeg har kjøpt klær også “du burde spare de pengene” “de pengene burde du bruke på mat”.. At nå har jeg ikke vist noe når jeg har kjøpt noe heller, fordi jeg vet folk angriper meg som jeg skulle ha drept noen. Så nå.. i går kjøpte jeg en del klær, av penger som er SPART. Jeg spurte tilogmed mamma om å kunne kjøpe klær heh. Jeg skal ærlig si at jeg er redd når jeg skriver dette, og om jeg skulle laget haul eller ikke for jeg vet jeg vil få “hvordan har du råd til så mye klær?” osv. Det er bare MEG som har noe med min økonomi å gjøre, og det eneste jeg vil vise er ting jeg har kjøpt for egen penge og ikke hva som står på konto. Om det står 0kr eller flere tusen, kan ingen vite eller har noe med. Så den Haulen blir det, hvorfor? Fordi jeg vil, og jeg vet mange kommer til å like den videoen fordi det er gøy å se på.

Det andre: Det har også gått over er min åpenhet og ærlighet. Jeg tørr ikke lenger. “du bare klager” “slutt å synes synd i deg selv” “eneste du gjør er å klage” “du vil bare ha oppmerksomhet” osv. JEG ER ET MENNESKE! Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har sagt at dårlige dager og periode kommer og at det er normalt, men for andre som tror jeg skal være så “perfekt” er vist det galt. Jeg har gått gjennom så mye 11 år med mobbing, seksuelt misbrukt, ensomhet i alle år, nettmobba siden jeg startet med sosiale medier, selvskading, misbrukt osv. Alt jeg gjør er å dele hvordan et liv FAKTISK er, er ikke noe galt. Det som er galt er å vise det “perfekte” livet som ingen egentlig har. Eneste jeg prøver, er å hjelpe de som trenger det. Jeg er her for å snakke med de som trenger meg. Jeg prøver å bevise at alt vil gå bra til slutt, for det er så utrolig mange der ute som trenger det. Det er så mange som bare ser svart, det er så mange som ikke har noen tro på seg selv og fremtiden. Det er så mange som enda gråter seg selv til søvne hver natt, det er så mange som ikke har det bra! Så si meg grunnen til at jeg som et menneske bare prøver å hjelpe andre? Når var å være omtenksom noe dårlig? For jeg vet jeg har hjulpet overraskende mange med det jeg har gjort på min måte, og jeg står faen med for det også er utrolig stolt over.

Å til dere bedre vitene, finn dere en ny hobby. Dere kommer ikke så langt med å rakke ned på andre, prøv å fokuser på deres liv og ikke mitt. Dette er mitt liv 🙂

 

Et brev til 14 år gamle meg, som 18 åring

4 år har føltes som en evighet, men det er jo bare en liiiten del av livet. Meg som 14 åring gikk jeg gjennom utrolig mye, og dette ville jeg sagt til meg selv nå om jeg hadde sjansen til å gå tilbake i tid og snakke med meg som 14 åring.

Når jeg var 14 hadde jeg allerede gått igjennom mange år med mobbing, seksuelt trakassert (eldre menn på snap f.eks), foreldre som skilte seg osv. Var også i en av mine tøffeste perioder med min første kjæreste som nå er ex. Dere kan lese mer om det her

“Kjære deg Elisabeth du er så ung, og enda et barn. Jeg vet at du ser helt svart på alt. Du har tanker som du ikke burde ha. Du har gjort ting mot deg selv som du ikke fortjener. Du har blitt satt ut for så mye. Du har mange folk i livet ditt, som er enten eller. Enten er de noen som ikke fortjener deg, også har du de som gjør det som familien din. Du kan spre så mye kjærlighet, for du kan elske en person så mye at du glemmer deg selv. Men du har de som ikke fortjener deg, som bare har deg for å ikke være alene. Du tenker at livet må snart ta en slutt, eller at du må snart finne deg noe glede. Det kommer til å ta fire år, og du vil gå igjennom en tøffere tid. Men, du kommer til å klare det fordi for hver vond ting som skjer, lærere du deg hva du er verdt. Du lærer deg at du bare må bite tennene sammen. Du lærer deg å stå på to bein. Du lærer deg at du kan ha en framtid, men du må jobbe for det. Men det viktigste, du lærer deg å gi faen. Gi faen i andres meninger, gi faen i stygge kommentarer.

Hver så snill, og ikke gi opp, selvom tanken surrer i hodet hver dag, hver time, hvert minutt. Det er ikke verdt det, for du vet aldri hvor langt du kan komme. Du har en styrke som bare kommer til å bli sterke, og noe du må være stolt av. Du gir ikke ting så lett opp, så ikke gi deg selv opp heller. Jeg har troen på deg!

Livet vil aldri bli å fly på en sky, men du gir ikke opp så lett for det. Meg som 18-åring venter enda, men vi to… Er umulige å stoppe når det kommer til hva og hvem vi elsker. Er det en ting du kan: så er det å følge hjertet!”

Og jeg har det helt supert nå sånn at det ikke blir noen bekymringer <3

Selv offentlige personer har følelser

Er det en ting jeg er lei, så er det å se meg og andre offentlige personer blir rakket ned på fordi vi gjør noe “feil”..

Det føles nesten ut som at andre personer ikke tror vi som er offentlige ikke har følelser, og ikke tar inn noe hat? Like wtf. Ja, vi må tåle litt kritikk, men noen ganger går man lei og det går inn til slutt i en periode. Jeg selv blir ofte rakken ned på skrive feil, nesten hver gang jeg legger ut Yolo.. og hvis jeg blir lei av det, da får jeg høre “du har valgt å være offentlig, så du må tåle litt”.. da tenker jeg egentlig hvor mye kritikk skal jeg liksom tåle? Om jeg ikke skulle tatt inn all ned haten og kritikk, burde jeg på en eller annen måte fjernet følelsene som en vampyr i the vampire diaries.. så skjønner dere?

Jeg ser andre offentlige personer som jeg følger, blir rakken ned på fordi de gjør noe “feil” når de ikke gjør noe i det hele tatt? Noen blir aldri fornøyd! Det er så utrolig mange som tror de vet mer om en enn den personene selv. Jeg selv har møtt på sånne, asså… nei bare nei. ikke gidd det en gang.

Når en offentlig person tenker nok er nok og vil si ifra, så får den personen bare enda mer kritikk for å snakke om noe så viktig? Hvorfor skal vi som snakker om mobbing bli så sett ned på? Vet dere hva det krever å bare klare å snakke om det og si ifra?! Mobbing er noe som skjer, men det er noe som ødelegger så utrolig mye. Jeg som er et mobbeoffer selv, vet hva mobbing er og de som sier jeg ikke blir mobba.. gå å legg deg tilbake under steinen. For å gi et eksempel: jeg kan også få sånn “skal bare si ifra, men du snakker en vanskelig dialekt”.. like u for real? Jeg har snakket sånn i 18 år, og fått høre det gjennom hele livet, noe jeg har sagt ifra flere ganger at jeg gjør. Man blir lei av sånne kommentarer…

Nei, det jeg vil oppnå med dette innlegget er at vi som er offentlige faktisk har følelser! Vi kan bli såra av hva folk skriver i kommentarfelter eller sender på meldinger. Jeg vet at de fleste av offentlige personer er så utrolig sterke psykisk, og det sier litt når de blir knekt hvor mye hat som blir sendt inn! Vi har følelser som alle andre. Jeg vet det skjer med mange, og at de må rett og slett ta en pause fra hva de elsker: blogge og drive med sosiale medier pga andre mennesker som bare skal være slemme. Og da blir de bare sett på som svake og sårbare.. Skal det virkelig være sånn? Vi som er offentlige blir sett ned på bare fordi vi liker å drive med sosiale medier. Fordi folk tror vi gjør det bare for oppmerksomhet. Villet vi bare hatt oppmerksomhet, ville ikke flere personer som driver med ha drevet med det i flere år! Hvem vil drive med noe de egentlig ikke liker?

Hver så snill.. tenk litt før du skriver… tipser faktisk om å lese dette

Sånn ha jeg fått en bedre hverdag!

Jeg er en person som liker å få fint gjort under en dag, og ikke bare sitte å se på tv. Også å få en bedre hverdag, gjør mye med psyken! Du blir mer selvsikker!

  • Først av alt har jeg lagt planer om hva jeg skal gjøre den dagen. Det kan være alt fra å bare rydde kjøkkenet fort til å planlegge blogginnlegg i et par timer. Jeg er så heldig som har blogg og sosiale medier som hobby, og noe jeg kan jobbe meg opp mot. Jeg blir stolt av meg selv bare jeg får lagt ut minst to blogginnegg til dere om dagen. Jeg kan gjøre det når jeg vil og hvor jeg vil, har skrevet mange blogginnlegg på skolen f.eks. Vil jeg lage en YouTube video, er det ofte å bare ta fram kamerat.
  • Jeg har nå trent snart en måned, og jeg kjenner effekten det gjør på den psykiske delen. Føler jeg gjør noe som er bra mot meg selv. Det går selvfølgelig på selvtilliten, og det tar ikke lang tid! Bare du har gjort noe, så blir du stolt av det.
  • Spise sunt. Å spise pizza osv hver dag, kjennes fort på kroppen. Du blir veldig fort sliten og har null energi. Når man spiser sunt får du mer energi og du orker mer om dagen. Pluss at det er mange (inkludert meg) som kan føle meg dårlig hvis jeg spiser usunt i noen dager både på det fysiske og psykiske. Men selvfølgelig skal man spise litt digg mat også, sparer det hele tiden til Lørdag for da har jeg noe å glede meg til, og kan lønne meg selv med godteri at jeg har flink til å spise sunt. (kroppen trenger også usunt mat, det kalles balanse!)
  • Slappe av og kvelden etter en lang dag! Jeg legger ofte planer jeg skal gjøre, som dag var jeg ikke hjemme før kl 18! Da hadde jeg vært på praksis og etter det 2.5 timer på trening. Da var det hjem og lage middag for å så sette meg ned og se på noe menst jeg slappet helt av. Det har blitt en liten glede i hverdag, og noe jeg kan se fram til. Men det får bare samme effekt om man faktisk har gjort det man skulle!
  • Finn noe du kan glede deg til! Ha noe å se fram til, gjør bare noe jeg ikke kan sette ord på. Selv gleder jeg masse til å reise hjem til helga igjen og være mye med mamma denne helga! Også gleder jeg meg til vinterferie, for å reise hjem igjen og møte Simen igjen etter en måned!

Derfor skal du ikke gi opp

Jeg og mange andre har vært der man tenker “jeg karer ikke mer” “jeg er ferdig” osv. Jeg vil gi dere noen grunner til å ikke gi opp, for det finnes flere enn det dere tror!

  • Dere vet aldri hva som skjer: Selvom det kan føles heeelt tomt ut nå, betyr ikke det at du ikke kommer til å oppnå dine mål i livet. Eller ikke vil finne deg nye venner, skape familie, få drømmejobben osv. Du vet ikke enda!
  • Du blir bare sterkere  Er det noen negative ting med å bli psykisk sterk? Nei!
  • Du finner ut hva du er verdt: Dessverre finnes det mange der ute som lærer sånne ting på en hard måte, men igjen tror jeg at det er den eneste veien også. Blir du behandla dårlig, så finner du fort ut hva du er verdt. Tro meg!
  • Du lærer å stå opp for deg selv: Som punktet over, du finner ut hva du er verdt. Da klarer du lett å stå opp for deg selv. Får du venner som er fake, så klarer du å komme ut av det vennskapet og heller fokusere på deg.
  • Du vil ikke angre på fortiden: Det høres helt sjukt, jeg vet! Men: det jeg ikke jeg heller med alt dritt jeg har gått igjennom, for fyf så sterk person jeg har blitt. Jeg har blitt sikker på meg selv, og jeg vet hvordan man skal behandle andre, og man vet hva et sunt vennskap/forhold er.
  • Du kan oppnå drømmene dine: Har du satt et mål du vil nå i livet ditt? Så jobb for det, du angrer ikke! Det er er premie til deg selv!
  • Du vil finne de ekte folkene: Og med det, kan du oppnå en glede du ikke kan beskrive.
  • Du vil komme på rett vei, uansett hvor lang tid det tar å finne den: Det tok meg 18 år å finne min rette vei, og jeg er på den nå. Kunne ikke vært mer takknemlig for det. Alt fra rett utdanning, til rette folk, rett sted osv.
  • Du vil finne deg selv: Jupps, etter harde perioder finner du deg selv mer og mer!

Vil du enda gi opp? Eller fikk du litt motaksjon? Husk at du ikke er alene med å ville gi opp, men at det finnes flere folk som meg som vil hjelpe.

Jeg er 18 og endelig funnet glede. Det tok meg 7 år på barne skole, 3 år på ungdomskole, 2 år på videregående. Men jeg nå på mitt siste år på videregående, og jeg er endelig glad! Jeg kan endelig glede meg til skolen, jeg kan endelig ikke føle at dagene mine bare er bortkastet. Jeg ville senest gi alt opp i sommer, jeg var så jævlig sikker at det er nok. Men gjorde jeg? Nei! Og det angrer jeg seriøst ikke på, fordi jeg fikk å mye bra tilbake. Og det vil du også! Du vil finne DIN rette vei! Du vil oppnå drømmer! Du er ikke alene! Vi som sliter psykisk skal holde sammen, og vi skal bli sterke sammen! Og jeg er her for å hjelpe.

For å si det sånn: jeg gikk fra å være en ensom jente i en liten bygd til å ha flere hundre som følger meg daglig på snap, jeg er på topp 60 på topplisten, jeg har hjulpet andre, jeg har folk til å spise igjen, jeg har fått folk til å ville leve igjen, jeg har følgt mine drømmer. Jeg har enda en lang vei å gå, men jeg forsetter!

Psyken er på min side

Nå er det lørdag og helg! Tror det er mange som er like glad som meg for det.

Denne uken har egentlig vært veldig fin bortsett fra at formen ikke var helt med min side på Torsdag da jeg måtte være hjemme fordi hodet mitt seriøst dunket og jeg bestemte meg for å være hjemme for sikkerhetsskyld. Nå er det også bare igjen en uke igjen av Januar! Helt sjukt. Synes at det har gått kjempefort siden nyttår, for jul var plutselig over.

De siste månedene for meg har egentlig vært veldige bra, og jeg har kjent det at psyken er på rett vei, noe jeg er veldig glad for. Har hatt noen tunge perioder, men jeg har kommet meg gjennom det og kommer tilbake bedre enn aldri før. De første 10 dagene i juleferien var ikke så veldig lett for meg, og det ble egentlig bare tyngre og tyngre mens dagene gikk. Grunnen er jo det at jeg satt inne hele dagen lang og ikke gjorde så særlig mye. Etterhvert kom Simen til meg, og det ble straks mye bedre!

Men igjen, de 10 dagene var egentlig den tyngste perioden av de siste månedene. Jeg pleier jo ha fler dårlige dager og ha flere perioder med dårlig humør. Så det er jo en prosess det, men vet også det at jeg innså at hvis jeg vil gjøre noe med humøret mitt, burde jeg faktisk ta tak selv. Man kan ikke sitte å vente på at det skal komme av seg selv for det gjør det ikke. For vet man at man sliter med noe, er den eneste måten å bli bedre på er om man faktisk vil bli bedre. Ellers er det som å snakke til en vegg.

Hvordan har dere hatt de siste månedene? 

Rett og slett en ærlig oppdatering

Jeg stenger meg så inne, jeg kjenner meg selv ikke snart igjen. Er så lei å være redd for å bli dømt bare fordi jeg er åpen og ærlig.

Jeg viste alle mine følelser før, jeg oppdaterte flere ganger om hvordan jeg egentlig hadde det. Jeg var åpen og ærlig, men nå stenger jeg meg inne fordi folk klager på at jeg klager… når jeg ikke klager. Jeg er en offentlig person, ikke en som syter på en privat story, men en story med flere seere på og hvem som helst kan se. Dem bestemmer.

Før viste jeg hele tiden hvordan jeg egentlig hadde det, hvordan et liv faktisk er. Ikke bare det som er bra og positivt. Jeg viste at det er lov med dårlige dager og at det er lov og ha det vondt. Jeg gjør det ikke nå lenger, noe jeg kjenner ikke er meg. Jeg burde klare å vise dere hvordan livet er, fordi jeg vet det hjelper så mange her. Vet så godt at det er flere der ute som liker at jeg viser hvordan et liv faktisk er, og ikke skjuler meg bak en maske. Jeg må drite i folk som bare ser på story for å klage over meg: for dem ikke hadde klart det selv. Jeg MÅ klare å sette meg selv først, for hva er det jeg egentlig vil?

Som jeg skrev på blogginnlegget for bare noe dager siden, har jeg det egentlig bra. Men selvfølgelig kommer det vonde tanker noen ganger, og dårlige dager. Og det er greit. Håper jeg kan få folk til å føle seg mindre alene med å være alene, og at de kan få et håp om de trenger et. Hugst at jeg er et levere bevis på at det vil bli bedre, og at vonde perioder er mulig å overleve uansett hvor langt nede man er. Man kommer bare et skritt høyere opp!