Nå er jeg ferdig pakka til både sørlandet og hybel. Jeg gleder meg kjempe mye til å møte familien min der igjen og kunne få nye barndomsminner. Jeg har lyst til at denne sommeren skal bli så bra som mulig. Jeg ha egentlig bare jobba denne måneden så har ikke hatt tid eller ork til å gjøre så mye mer. Nå skal jeg jobba i morgen så har jeg fri fra jobb! Kommer helt sikkert til å jobbe der neste år også, og et år går fort. Synes bare denne måneden har gått litt for fort! Men tiden går som den går.
Er mye som skjer i August, men jeg klager ikke. Jeg gruer meg mest til å begynne på skolen igjen. Synes det alltid er skummelt den første dagen, men det går fort over og jeg er ikke alene. Men jeg kommer til å surre så mye de første dagene, er vandt med en liten skole og skal nå begynne på en skole midt i en by og jeg er vant med lille Otta. Og før det var jeg på skole med ca 150 elver.
jeg må kjøpe mye til skolestart, så jeg tenkte å lage en liten innkjøpsvideo når jeg har fått flyttet inn på hybelen! Tenkte å lage en video til der jeg viser hva jeg har kjøpt til hybelen.. men den ville blitt litt lang og uinteressant. Hvem vil se hvilket vaskemidler jeg har kjøpt? haha.
Lenge siden jeg har blogget, men har vært så mye jeg dessverre måtte ha sett framfor. Jeg tenkte i dag å skrive om mitt første år på videregående. Håper du vil ta deg litt tid å lese, det vil bety så utrolig mye for meg. (bilder fra denne tiden)
For et år siden i dag, så var jeg spendt og grugledet meg til å komme på ny skole. Dagen kom, og alt virka helt supert. Klassen min virka kjempe hyggelig og at jeg ville trives. Læreren var jeg også fornøyde med. Når det var helger og ferier savnet jeg skolen. Jeg våknet opp og var glad i hverdagene fordi jeg skulle på skolen. Tiden gikk, og man kan si at jeg begynte å se de virkelige ansiktene til de andre. Jeg og ei til skulle ferie bursdagen sammen, fordi vi hadde den så nærme. De 3 og jeg og venninna mi gledet seg til festen, men det gikk ikke bra med planleggingen. Det føltes som at jeg ikke fikk bestemme noe, jeg husker så godt at vi skulle planlegge, men så hadde de allerede nesten planlagt alt… Jeg sa ting jeg kunne ha tenkt meg, men de ble ikke godtatt. Før dette følte jeg meg også utestengt. Enste ansvaret jeg fikk var vakter, broren min og hans kompis. Jeg fiksa det på 5 min. En ting jeg tenkte mye på, var at hun inviterte over 30 stk… og jeg 5. Jeg snakket mye med mamma om dette, hvordan ting var og hva jeg følte. Hun sa til meg, trekk deg fra festen fordi den festen kommer ikke til å handle om dere to med hun andre. Jeg trakk meg, men ikke på en planlagt måte. Jeg ville snakke med ei annen i klassen fordi jeg var usikker, det hun da gjorde var å spre det videre og det endte med at jeg fikk stygge meldinger og jeg begynte å gråte på bussen. Og jeg gråter ikke offisielt, nesten ikke en gang framfor mamma. Jeg fikk slengt i fjeset at jeg hadde ødelagt alt, og de krevde at broren min skulle være vakt. Da tok broren min en alvorsprat med en av dem. Jeg fikk skylden i at festen ikke ble noe av. Det var 1 uke igjen til festen, de hadde klart å finne vakter om de bare ville. Jeg brukte 5 min, dagen vi begynte å snakke om vakter.
Dagen etterpå, fikk jeg bare stygge blikk. De sakket ikke med meg, nesten ikke så på meg utenom blikkene. Hvisket osv. Jeg følte at jeg hadde gjort en stor feil. Fordi jeg trodde de var vennene mine. Og jeg har aldri hatt mange venner, og jeg var så glad at jeg endelig kunne være kjent med noen andre også. Klassen vart delt i 2. Det var meg og venninna mi, og de andre. Jeg mista flere venner pga de. Jeg gruet meg til skolen, jeg var bare hjemme å lå i senga.
Linjen jeg gikk, kunne vi bli med til Island på. Jeg ville være med, jeg fikk bli med og alt. Men jeg innså til slutt at blir jeg med, kommer jeg bare til å slite psykisk. Skulle jeg reise med noen som hatet meg? Og da ikke ha muligheten til å ringe hjem? Ikke snakke med noen andre en dem? Nei, bare nei. Jeg trekte meg, som ble mye styr. Lærerne tvingte meg nesten med, de sa jeg ville få en opplevelse for livet. Ja, kanskje en opplevelse som ville være negativ og slite på meg psykisk. Min drøm er å reise rundt i verden, og jeg så en stor mulighet til at denne kunne være en lite skritt i den drømmen. Men de ødela det. De ødela noe med en drøm jeg har. Jeg drømmer også om å se nordlyset, som er på island. Men det kunne jeg bare slenge i doen, fordi de ødela alt. Jeg ville ikke reise for å bli utestengt og få stygge blikk.
Jeg var sammen med eksen min på denne perioden og en gang hadde de blitt slutt, men vi ble sammen igjen. Samme dag vi hadde blitt sammen igjen drev de å spurte om jeg likte en annen en. Jeg liker ikke en og blir sammen med noen andre, det gjør jeg bare ikke. Jeg sa som det var og da fikk jeg nesten kjeft.. like wtf. De kunne stå å kjefte på oss i klasserommet at vi aldri gidde initiativ, jeg aner ikke hvor mange ganger jeg rekkte opp hånden og svaret ble bare brølt ut i klasserommet. Til slutt gadd jeg ikke mer, jeg hadde ikke en mulighet en gang. Ingen hadde! Og vi fikk kjeft? De sa jeg burde bli mer voksen fordi jeg var så barnslig. Det var ikke jeg som var barnslig, som er overaskene.
Julen kom, og det var på den tiden jeg og Ole Marius begynnte å bli venner. Grunnen til vi ble venner, var fordi jeg så han sitte alene. Jeg lar ikke noen sitte alene. Vi ble også bedre kjent pga et prosjekt vi hadde på skolen. Vi fikk mye kontakt etter det, og begynte å snakke mye. Gikk ikke lang tid til vi ble så og si bestevenner. Det var han som støtta meg mest når jeg og eksen slo opp. Han var der for meg alltid, uansett tid. Det gikk et par måneder, så begynte han å sove hos meg pga private grunner. Det merka vi fort at de andre 3 ikke likte. Det gikk heller ikke lang tid (ca en mnd) før vi ble sammen. Vi la det ut på facebook, noen de kanskje tror var kødd, fordi det vrika sånn. Men her er vi, vært snart sammen i 5 måneder.
Men tilbake til skolen. det var en periode der jeg hørte det var en del baksnakking. Jeg kunne høre selv at navnet mitt ble hvisket litt lenger bort i rommet. Alle hadde hørt det. Vi sa ifra til læren, men som gullelver som de var hadde ikke de gjort noe galt. Uansett hva det var, så var det vår feil. Den gangen jeg skrev om falske venner her på bloggen, den hadde de lest. Jeg nevnte aldri noe navn, men likevel ble de truffet. Du føler deg ikke truffet hvis det faktisk er sant.
Ikke bare elever var det som ødela… Jeg og mine venner følte oss så mye forskjellbehandla. Hadde vi ikke svar på et spørsmål, spurte læren bare på 3 forskjellige måter. Har vi ikke et svar så ha vi ikke. Spurte de andre, kunne de bare komme med noen tull og det ble godkjent. Og det er bare et lite eksempel… men skjedde hver dag.
Senere det året, har jeg funnet ut at de baksnakket meg fra nesten dag 1. Jeg var den som var en trussel for dem, så de ville at det skulle bli sakt stygge ting om meg sånn at jeg ville bli sittende igjen alene. Isteden for har jeg fått en som har redda meg for alt. Det er bare en, men trenger jeg så mange flere?
Og om noen av de som har blitt med å ødelagt så å si et helt år av livet mitt som vil prege meg resten av livet. Nei vi kan ikke bli venner. Vet du hvorfor? Fordi jeg er for bra for deg! Men takk for å gjøre meg sterke psykisk, men er det en ting jeg vet. Er at andre som har blitt trukket ned kommer til å lykkes med livet, ikke de som har trukket ned andre.
Endelig kunne jeg få en fridag fra jobb med fint vær! Har vært litt surt når jeg har jobba og det har vært såå fint vær ute! I dag er den dagen det er finest vær denne uken, så jeg er veldig heldig hehe. Denne måneden jobber jeg fult, men det gjør ikke så veldig mye. Sa til meg selv at hvis jeg skal glede meg til lønningsdagen så må jeg jo jobbe, haha!
I dag har vi tatt det helt rolig, og har vært så godt! I går jobbet Ole Marius så vi fikk ikke tilbringt dagen sammen, men må man jobbe så må man. Har jobbet selv på mange av hans sine fridager. Men neste måned får vi masse fri sammen når vi flytter! Vi vil tilbringe tiden sammen mest mulig så vi reiste ned på stranda, og det angrer jeg ikke på! Det var kjempe fint vær og det var ikke for varmt sånn at det føltes som man skulle renne bort.
Vi kom hjem, og da hadde mamma lagd bakt potet og fyrt opp grillen! Så det var godt å komme hjem til god mat, og som mange vet er jeg veldig glad i mat så det gjorde bare dagen min bedre! Resten av dagen gikk vi på bading og spiste kake siden mamma hadde bursdag søndag. Så da sier jeg god natt og på igjen med jobb i morgen.
Nå er det lenge siden jeg har skrevet her, jeg har jobbet mye og blitt veldig sliten av det, men jeg må ha penger til vi skal flytte på hybel. Nå er det ca en måned vi skal flytte nedover. I mellomtiden skal vi ta en liten tur til Sørlandet, og selvfølgelig kjøpe inn mye ting til hybelen. Kjenner jeg gleder meg til å flytte nedover, og prøve på noe helt nytt. Det skal bli både godt og rart. Kommer sikkert til å stresse en god del i den første perioden, men etterhvert kommer jeg og Ole Marius til å bli vant med de nye tingene.
Jeg har kjempe lyst til å vlogge når vi flytter, så dere får en liten titt hvordan vi har det! Har også lyst til å vlogge mer når jeg flytter nedover. Jeg har mye jeg vil gjøre, at jeg vil egentlig bare starte, meeeen jeg må bare samle meg med tålmodighet og vente! Har allerede begynt å pakke, kanskje litt tidlig? Men jeg gidder hvertfall ikke å glemme noe, det hadde ikke vært så gøy!
Har dere noe dere vil at jeg skal blogge om eller lage video om er det bare å skive det ned i kommentarfeltet! Ha en fin dag og nyt finværet når det endelig er her!
Jeg begynte med sminke når jeg gikk i 5. klasse. Jeg har snart drevet med i 7 år. Gjennom alle årene har jeg fått mange forskjellige kommentarer. Det som ikke overasker meg er at jeg har fått flere stygge kommentarer enn hyggelige. Jeg vet selv at jeg ikke er dårlig med sminke, og det er en ting jeg er stolt av å kunne si høyt. Men når noen hører at jeg sier det så får jeg bare “jævla sminkedokke” tilbake.
Vi jenter (og gutter) kan bli helt forelsket i sminke. Ikke fordi det kan forandre utsende vårt, men fordi vi liker å drive med det. Drive med fotball og sminke er det samme. Det trenger øvelse, og begge har et mål. Målet med sminken er å få en look man er fornøyd med, akkurat som spilleren i en fotballkamp, å ha en kamp man er fornøyd med. Begge ting er en hobby, og begge ting kan man leve av. Det er flere 1000 jenter og gutter som driver med sminke og har et stort talent. Det talentet skal ikke folk rakke ned på.
“Du hadde vært finere uten sminke” Hvem har sakt at jeg bruker sminke for å være pen? Jeg pen nok akkurat som jeg er. Jeg bare liker å bruke sminke. Hvis jeg velger å bruke sminke, er det ikke for at jeg ikke liker utsende mitt. Jeg elsker å sitte med speilt på rommet mitt og ta på meg sminke. Hadde noen sett meg alene med sminken ville folk ha glodd rart på meg, fordi jeg har det så gøy med det. Jeg bruker sminke hver dag på skolen. Om morgen før skole, var å sminke meg et høydepunkt. Jeg kunne få en bra start på dagen pga det.
Jeg har aldri villet vise meg fram eller skjule utseende mitt med sminke. Jeg begynte med det fordi jeg ble inspirert av andre som jeg så på nettet. Jeg kunne se på sminkevideoer i flere timer. Jeg har øvd meg på sminke i 7 år, andre har øvd flere enn det. Hver så snill og ikke la oss føle at det er bortkastet.
Føles ut som det er leeenge til skolestart, men jeg lover deg at den “lange” tiden vil gå fortere enn man tror. Denne sommerferien har jeg ikke så mange planer, men bedre enn ingenting. Er jo noe jeg vil gjøre denne sommeren, men det kan vi snakke om i et annet innlegg!
Denne måneden er planen og bare bite tennene sammen og jobbe. Jeg jobber på en kafe her jeg bor. Jeg trenger penger til vi skal flytte ned på hybel. For det første trenger vi jo litt møbler og annet utstyr, og pengene brenner fort bort kan man si. Jeg vil jo også ha et kamera osv som koster en del så derfor må jeg bare jobbe det jeg kan. Vi selvfølgelig ha mat der også! Vi har leget regler osv på hvordan vi skal få mest mulig system i ting og spare mest mulig penger. Dette kan jeg ta opp igjen i et annet innlegg!
i August skjer det så mye! Vi skal ned til Sørlandet igjen for å møte familien min der nede. Aner ikke så mye hva vil skal gjøre der, men håper vi finner på noe gøy! Er litt kjedelig å bare sitte å se i veggen. Når vi har kommet oss hjem igjen skal jeg og Ole Marius flytte ned til Lillehammer. Det skal bli så godt å komme bort fra Lom, og prøve noe nytt. Det er noe jeg har lengtet etter i flere år nå. Vi må gjøre oss klare til å flytte, men vi må også forbedre oss til skolestart og det er ikke så billig det heller… Denne sommeren blir dyr ja.
