Ny video!

Jeg lagde en pride look for noen dager siden. Ble fornøyd å tenker at dette er noe jeg kan gjøre opp igjen hvert år, så jeg kan lage mange forskjellige varianter. Har også lyst til å se på priden selv igjen en gang!

Håper dere liker videoen! Husk å abonnere!

 

Jeg var bare en leksak

(Bildene er fra denne tiden)

Jeg har skrevet om barneskolen, nå det tid for ungdomskolen. Jeg sa tidligere at ungdomskolen ikke var det verste. De tre årene der, var egentlig helt greie, men ting utenfor gjorde meg helt knust og jeg kunne ikke gå en dag uten å gråte. Jeg var jo ennå den jenta som var utenfor, men jeg hadde blitt vandt med det fra barneskolen. Folk kunne dømme meg ut i fra hvem jeg var venn med. Det er bare helt sjukt hva folk kan dømme andre ut av. Jeg visste det, men likevel var jeg venn med de jeg ville. Altså, la meg være venn med de jeg vil? Det var denne tiden jeg begynte å gå mye og ofte med sminke. Jeg kunne få noen setningen sakt rett i fjeset “Har du mala deg eller?”. Jeg brydde meg egentlig ikke så mye om det, siden jeg bare var glad for at jeg klarte å være meg selv. Jeg gikk ofte med bare svarte klær. Ikke for at folk skulle se at jeg ikke hadde det så bra, men bare for at jeg følte meg mest komfortabel med å bruke det. Sånn gikk jeg i 3 år.

Jeg ble vel sett på som en deppa sminkedokke. Jeg gikk til psykologer, men det hjalp ikke mye. Unntatt de årene på bup. Heldigvis hadde jeg ikke sånne samtaler med andre hva jeg kunne gjøre bedre, men var mye annet styr.

Jeg ble sammen med en i 9.klasse. Min største feil jeg noen gang har gjort og alltid vil være. Han skulle alltid vite hvor jeg var, fikk ikke ha kontakt med andre gutter. Jeg hadde ikke en gang guttevenner. Det var nok med at jeg hadde en på facebook eller hadde streak med på snap. Jeg fikk meldiger fra andre jenter nesten vær uke at jeg burde komme meg vekk, men ung og dom som jeg var så så jeg ikke faren.

Han kunne sende meg ekle meldinger og ting som ikke var greit i det hele tatt “Skal gå å røyke hasj og være med lett klede jenter så får du sove godt natta”… Jeg kunne sende han en snap på kvelden der jeg skrev hei og da ringte han og kjefta på meg at jeg var masete, irriterende osv. Jeg fikk også meldiger fra andre at han hadde vært utro et par ganger for mye. Snakket han om meg til andre var vi “venner”. En kveld ringte han, han sa han skulle blokke meg fordi han begynte å gå lei av meg. Var han hos meg, og han fikk kontakt med andre jenter her jeg bor. Skulle han gå å møte dem mest jeg fikk beskjed om å sitte hjemme å se på netflix. Vi møttes sånn 2 ganger i måneden. Senere fikk jeg vite han fikk crush på en jente han ville møte den gangen.

Jeg kan ennå få meldiger av han der han sier at han har forandra seg. Men jeg bare svarer helt care fordi han er ingenting for meg lenger. Da får jeg nesten kjeft fordi han har viste ikke gjort noe feil. Unnskyld meg, men jeg har ennå arr etter kutt på armen pga han.

Jeg gråt hver dag, kutta meg nesten hver dag. Jeg begynte også på p-piller pga en grunn. Da jeg sa dette til han fikk jeg høre at jeg var en hore, fordi det var vist bare de som brukte det. Jeg ble beskyldt for å være utro, jeg kunne ikke gå ut fra døra før jeg fikk kjeft at jeg ikke hadde sakt ifra. Likevel gidde jeg han for mange sjanser. Han kunne kødde med meg at vi hadde blitt sammen igjen når vi egentlig ikke hadde det. Han bare lekte med følelsene mine.

(Disse bildene er ting som beviser hvordan det forholdet var)

Jeg er glad dette er over, jeg var bare en leksak for han. Møtte en igjen senere, der funka bare ikke kommunikasjonen, og alt var bare helt feil. Nå har jeg Ole Marius som er et av de beste tingene som har skjedd meg. Vi har bare vært sammen i 3 måneder, men jeg har aldri hatt et så seriøst forhold i 3 måneder og aldri hatt det så bra med noen andre.

Planer i fremtiden

Noen tar livet som det kommer og noen planlegger litt mer enn andre. Jeg er den som planlegger. Jeg planlegger det meste rett og slett fordi jeg liker å ha et mål jeg kan prøve å oppnå. Selvfølgelig kan planene mine endre seg, men dette er vertfall de planene jeg har nå til framtiden min.

1. Flytte til Lillehammer- Til høsten skal jeg og Ole Marius flytte inn på hybel. Vi skal gå på skole. Vi har en plan om å finne ut mer hva vi vil. Jeg er enda usikker, fordi jeg vil jo drive med dette. Vi får bare se hva som skjer!

2. Bli ferdig med skole- Jeg vil egentlig ha en utdanning, men jeg vet ikke helt hva ennå. Så jeg må finne det ut og fullføre.

3. Kjøpe kamera- Som jeg sa for litt siden så ville jeg kjøpe meg et kamera for å kunne lage bedre videoer til dere, meeen jeg har tenkt på i etter tid at jeg kan lage sminkevideoer og ha tekst og musikk til!

4. Bli mer aktiv på instagram- Jeg vil sååå gjerne bli mer aktiv på instagram og synes det er så inspirerende de som driver på å jobber for et mål osv! Hvis dere vil følge meg så heter jeg: Elisabethzslettom der! Har også tenk å lage en liten konkurranse når jeg flytter til Lillehammer!

5. Flytte et sted etter utdanning- Jeg trives ikke så godt oppi her. Familien min har alltid reist ned til Sørlandet siden jeg har familie der. Jeg har lenge hatt tanker om å flytte ned dit siden jeg føler meg mer hjemme der enn her jeg bor nå.

Feige snørrunger

Alle som bor oppi i en liten bygd der alle kjenner alle, vet hvordan det er når det kommer til klær osv… Jeg er en jente som liker å skille meg ut litt, og det har jeg alltid gjort. Andre ser på meg som barnslig. Når folk kaller meg barnslig tar jeg det som et kompliment, fordi det er det jeg er. Ingen kan endre på det. Grunnen til jeg er barnslig er fordi det er min måte å leve livet på. Men er bare ung en gang, så hvorfor skal man kaste det bort med å være så forbanna seriøst? Det som er litt gøy, er at folk har klaget på at jeg har vært barnslig og de er ikke noe bedre selv. Det er så utrolig mange der ute som ikke tåler at andre klarer å skille seg ut, og det har jeg vært bort sååå mange ganger. I alle år har jeg vært annerledes. Jeg har enten gått med mye sminke, svarte klær osv… Uansett hvor jeg ser, er det jeans og hettegenser. Jeg bryr meg ikke en plass hva andre bruker så lenge jeg kan gå med det jeg vil.

Går jeg med skjørt, nei da er jeg en hore. Shorts og magetopp… Hvor skal jeg begynne?? Jeg fikk meldinger ANONYMT! Der folk klagde på hva jeg gikk med. Vet dere hva, jeg er ganske sikker på hvem som skrev de meldingene. jeg tørr å være meg selv, og jeg tørr det fordi jeg har troen på meg selv.


(gammelt bilde)

Hvorfor skal folk henge seg så utrolig mye oppi hva andre bruker? En ting til, hvorfor skal folk stirre på andre på “litt” private steder?? Jeg sitter ikke akkurat å stirrer noen rett i skrittet, det blir litt for feil synes jeg da.

La andre gå med det de vil. Ikke bry deg om andre. Lev DITT liv akkurat som du vil, uten å ødelegge andres liv fordi du ødelegger bare ditt egent mer med det. De som skriver hate anonymt, er bare feige snørrunger. En dag kan det hende du angrer på ting du har gjort mot andre at det ødelegger livet ditt fordi du vet at du har ødelagt andres. Folk snakker bare om mobbeofre som har tatt livet sitt, men det er også de som har mobbet. Fordi de angrer. Denne verden ble ikke lagd for at vi skal drive med hat, men kjærlighet.

Jeg kommer til å lykkes med livet mitt. En dag kommer dere tilbake og later som ingenting har skjedd. Har du gjort en feil med meg. Så.. byebye bitch.

Ingen video før til høsten

Tusen takk for så mye fine tilbakemeldinger jeg fikk fra innlegget mitt i går. Betyr så utrolig mye for meg! Det kommer til å komme flere sånne innlegg i framtiden. Men det kan vente litt nå, vet ikke helt når jeg vil legge ut om ungdomskolen, men det jeg kan love dere det er at det ikke vil bli like lagt som det innlegget om barneskolen. Ungdomskolen var faktisk ikke så verst. Men nok om det, nå skal jeg skrive litt mer om hvorfor dere klikket dere inn her på dette innlegget.

Jeg hadde en video jeg ville legge ut, men jeg fant ut at det rett og slett er for dårlig kvalitet og lyd. Jeg vil drive med yt men jeg tror jeg skal vente til jeg får skaffet meg noe litt bedre enn en telefon å filme med. Jeg vil jo at videoene mine skal være behagelige å se og høre på uten att folk må skru lyden på max for å så høre så vitt hva jeg sier.

Jeg vil skaffe meg et bedre kamera om noen måneder. Jeg må bare få tjent noen penger av sommerjobben min så skal jeg kjøpe det. Jeg er heldig som har en kjæreste som vil hjelpe meg å finne en god tok kamera som ikke er alt for dyr. Jeg må tenke litt på prisen pga at vi skal flytte på hybel til høsten og er ikke bare han som skal betale alt av mat osv. Men jeg har fått lov til å bruke noen penger på kamera siden han vet hvor viktig dette er for meg, så heldig jeg er!

Håper dere har hatt en fin helg og at dere nyter sommerværet, selv så sitter jeg inne å venter på at skolen skal titte frem… Denne sommeren blir ikke som i fjor for å si det sånn.

Mine første år på skole

Da jeg gikk på barneskolen, kunne det skje så mye som kom fra både elver og lærere. De første årene mine husker jeg ikke så mye av, rett og slett fordi jeg ville glemme det. Jeg hadde store problemer med å kunne lære meg ting.Mamma sa f.eks ifra om at jeg hadde store problemer med å lese og skrive da gikk jeg i 2. klasse. Jeg blandet bokmål og nynorsk (som jeg enda kan gjøre). Vi hadde nynorsk som hovedmål.Mamma ville at lærene skulle gjøre noe med det så fort som mulig. Sluttet av året fikk mamma en beskjed om at jeg hadde disse problemene. Da spør jeg meg selv, gadd ikke lærene å gjøre noe med det problemet de allerede visste, og visste at det ville gå utover langt inn i fremtiden min?
Årene gikk og jeg slet ennå med å skrive og lese. Jeg gikk på kurs i skoletiden helt fram til 8. klasse. Jeg hadde ennå nynorsk som hovedmål og jeg karte bare ikke å skrive det. Jeg har mye bokmål i familien og fritiden ellers… Lærene tok ikke tak i problemene mine som de visste ville prege meg…

Rundt 5-7 klasse kan jeg huske mest av alt fra elever og lærere. Jeg ble alltid valgt ut sist på laget, var jeg alene på skolen sprang folk fra meg for å unngå å være med meg. jeg kunne stå i gangen, snu meg helt tilfeldig å se en annen elev ser meg rett inn i øynene før han sparker ballen hardt i retning mot meg. Ikke bare i gangen, men også i gymtinmene.

Jeg kunne se flere ganger på instagram, snapchat osv.. At andre i klassen feiret bursdager. Jeg hørte mye i etterkant at andre hadde hatt fester sammen uten å invitere meg, men alle andre. Jeg hugser så godt at det var noen som feiret bursdagen sin og pappa fant det ut. Jeg kan mild si at han ble forbanna. Han satte meg i bilen og kjøre meg dit med en gang. Jeg kunne se i ansiktet på andre gjester hvor skuffet dem ble når jeg kom. 5 klasse skulle klassen min reise på klassetur som noen i klassen fikset til oss. Da fikk jeg beskjed om at jeg ikke burde dra fordi det var spådd så dårlig vær og mange andre dumme unskyldinger. Jeg reiste ikke, ikke fordi andre ikke ville at jeg skulle dra men fordi mamma og pappa skulle skille seg. Læreren fortalte det til hele klassen, men ingen brydde seg.

Gjorde jeg en feil, en liten feil så var det så stor problem. En gang hadde noen satt gymbagen sin på min plass og jeg tenkte da at jeg ville jo ha min plass, hadde jeg satt bagen min ved siden av den igjen hadde det uansett blitt feil. Jeg tok sjansen og fyttet den helt tilfeldig til en side. Uflaksen jeg hadde var det feil side og gjett hvem som fikk høre det resten av dagen? Jo det var meg. For da hadde jeg flyttet noen andre sine ting, som var så stor krise. Altså? Når noen setter ting på noen andre sin plass behøve de ikke å se for seg at jeg skal sette bagen min et annet sted?
Jeg hadde også favoritt t-skorte min på. Den var rosa og den hadde flekker på seg som viste bilde av et reve ansikt. Den gikk litt ned på låret. Den hadde også nederst et lite hull, med størrelsen av en tommelnegl. Jeg fikk høre at jeg gikk med skite, ødelagte klær og at jeg burde kjøpe meg noen nytt. “Se der da, Elisabeth går med ødelagte klær på skolen” hørte jeg flere ganger. Jeg var så heldig at jeg fikk en Justin Bieber genser lenge før de andre jentene, også dette fikk jeg svi for. Skjønner nå at det var ren misunnelse.

I 7. klasse prøvd en lærer å skille meg og bestevennen min. Vi har vært venner siden vi var 2år. Man kan bare høre hvor dumt det høres ut med en gang. Det er greit nok at vi kanskje var “avhengige” av hverandre, men å prøve å skille oss er langt over streken. Vi fikk beskjed om at vi ikke fikk lov å se hverandre i et friminutt å at det kom til å bli sånn noen ganger fremover. Helt ærlig, en lærer som gjør det vil ikke noe godt.

Samme lærer, samme året hadde jeg vært borte fra skolen i en uke pga sykdom. jeg var ikke frisk når jeg kom på skolen igjen heller. Jeg hadde vondt i hodet og kvalm at jeg bare begynte å gråte fordi det gjorde så vondt og jeg ville bare hjem. Jeg sa ifra til lærer og jeg fikk bare den klassiske beskjeden om at jeg skulle spise, drikke og få frisk luft. Det hjalp ikke. Lærer hadde sagt at vi skulle se på det når jeg kom inn igjen. Når vi kom inn igjen fikk jeg beskjed om å finne matte leksa mi. Som jeg selvfølgelig da ikke hadde gjort fordi jeg var syk og ikke en gang viste at vi hadde den leksa. Jeg fikk da kjeft for at jeg ikke hadde gjort matte leksa…

Senere det året, hadde venninna mi vært borte en dag. Den dagen skulle vi ned til biblioteket. Alle gikk rett bak meg, og jeg kunne bare kjenne blikkene på meg. Jeg kunne høre dem le. Så gikk de rett forbi meg. Som jeg var et spøkelse. Kjentes nesten som de gikk rett forbi meg. Jeg tok opp dette med lærene. Lærene tok en prat med de andre. Nei da var det at jeg ikke hadde latt dem få kontakt med meg, og at jeg bare hadde gått fra dem når de prøvde å inkludere meg med dem. Når jeg fikk den beskjeden, visste jeg ikke hva jeg skulle tro.

Denne jenta på bilde. Her gikk jeg i 5 klasse. Jeg slet allerede psykisk. Jeg måtte gå i møter om hva JEG skulle gjøre for at ANDRE skulle like meg for den JEG ER. Til slutt følte jeg meg at jeg bare var en stor feil, at jeg gjorde alt feil. At jeg aldri kom til å gjøre eller bli noe rett. Jeg følte at jeg hadde gjort sånn at andre gjorde disse tingene mot meg. Men egentlig, så var det andre som ikke hadde noe bedre å gjøre enn å tråkke ned på meg. Fordi de hadde så stor tro på dem selv.
Jeg så flere ganger at folk lo av meg for ingenting, sendte blikk og at de baksnakket meg.

Men det jeg ikke visste denne tiden var at jeg ikke en gang hadde vært gjennom det verste…

Flaks i uflaks

I dag var det siste skoledagen, som jeg er så og si veeeldig glad for! Dere vet jeg har tenkt å lage en video som jeg skla fortelle dere om min historie. Jeg har filmet den, men jeg ser at den kommer til å bli så lang at ingen orker å se halve en gang, hehe! Så jeg tror jeg heller vil skrive noen få innlegg her og der om historien min. Jeg deler den opp i 3 eller 4 deler. For det tror jeg folk vil se som litt mer interessant.

Men nok om det! Jeg skal fortelle dere hvor uheldige jeg og Ole Marius hadde i dag. Som jeg nevnte litt lenger opp så var det siste skoledagen i dag. Jeg pleier å ta en buss som går 07:10. Når jeg våknet i dag var kl 06:45! Jeg pleie å stå opp kl 05:30, så jeg måtte bare kaste på meg klær og løpe! Vi pleier egentlig å gå kl 06:45, så ble mye stress for oss. Men vi rakk bussen og kom oss igjennom dagen! Er kjempe glad for det. Men alt oppi uflaksen hadde vi flaks at vi våknet akkurat i tide.

Og ja, jeg hadde satt på alarm. Det har skjedd dessverre for mange ganger at den ikke har ringt. Blir like sur hver gang, haha! Denne gangen hadde jeg Ole Marius hos meg, så var bare en klem som skulle hjelpe meg å roe meg ned å ta det egentlig veldig lett.

Håper dere har hatt en litt bedre dag enn meg! Og ønsker alle en fin sommerferie om du allerede har fått eller snart skal få.

Klem

1. steg til ny forandring

Etter dette året, og alle andre år. Har jeg gått gjennom dritt. Rundt i juletider bestemte jeg meg at jeg trenge en forandring, men ikke akkurat da, men at jeg kunne vente litt. Her om dagen fant jeg ut at den ventingen er ferdig. Jeg må gjøre noe med det nå! Og jeg angrer ikke, jeg vil heller bare få et bedre resultat til skolen begynner igjen.

Jeg har forandret ting med meg før, men det har bare vært at jeg har byttet stil eller at jeg har sminket meg annerledes. Denne gangen måtte jeg gjøre noe litt større som får meg til å ikke se ut som den jeg var før. For den jeg var før, var den som hadde gått gjennom dette. Jeg har ennå gått igjennom det, men nå er jeg også den som også har vunnet over det. Jeg vil vise til andre at jeg klarer å komme meg gjennom ting uansett hvor hardt de prøver.

Jeg tok kontakt med frisøren og sa at jeg burde ha en forandring nå. Jeg hadde planer om å stripe håret mitt lenge, så nå gjorde jeg det og er så glad for det! Nå må jeg bare gi MASSE pleie til håret for å så stripe det igjen til høsten før skolen begynner.

Jeg kan fortelle det jeg gjorde vertfall:
1. Vi stripet det
2. Jeg måtte vente en liten stund for at det skulle funke. Måtte vente en stund siden jeg hadde hjemmefarget hår pluss at det var såpass mørkt også.
3. Så skylte hun det og pleiet det.
4. Tørket det
5. Klippet håret, tok bort alt slitt og klipte litt opp. Klipte også litt stuttere framme for å få mer “frisyre”.
6. DONE!

Dette tok totalt 4,5 timer så var ikke bare bare. Heldigvis kom mamma innom med noe godteri! Kjenner også frisøren jeg var hos så vi hadde mye å snakke om. Jeg er vertfall fornøyd med resultatet så langt! Frisøren gjorde også en god jobb! Hvis noen lurer, var jeg på hårloftet i Lom.