Jeg har ikke hatt et godt liv, jeg har vært gjennom det meste. Jeg har vært så psykisk nede at det ikke er ord som kan beskrive det, og jeg har havnet i situasjoner som jeg håper jeg aldri kommer inn i igjen. Jeg lagde egentlig en video der jeg svarte på disse spørsmålene, men følte jeg ikke klarte å forklare det så godt og har funnet ut at jeg forklarer bedre når jeg skriver enn snakker så da gjør jeg det!
Hvorfor stenger du venner ute av livet ditt?
Jeg har alltid følt at andre har det bedre vist de ikke hadde hatt meg i livet sitt. Jeg er en brems for dem, at jeg trykker dem ned. Det stemmer kanskje ikke, men det er det jeg har følt og da vil jeg heller være alene og føle det at jeg ikke sårer noen. For det siste jeg vil er at noen har det vondt pga meg. Jeg vil at noen skal se glede pga meg. Jeg vet jeg må lære at jeg er et menneske jeg også og folk faktisk vil være med meg, men jeg har bare vært god til til å utestenge og ha når noen ikke har noen andre. Jeg er lei av å være et valg, jeg vil at noen skal være glad for å ha meg i livet. Jeg merker hvem som vil ha meg livet og ikke også. Jeg har ikke mange nå heller, men jeg orker ikke falske venner.
Hvordan ble du mobbet på vgs?
Jeg ble mobbet mitt aller første år på vgs. Skoleåret 18/19. Jeg skal prøve å forklare det kort til dere her. Jeg trodde jeg hadde fått meg venner for livet, noen som endelig ville være med meg og ha i livet sitt. Jeg gjorde noe de ikke likte, som egentlig ikke var en big deal fordi jeg bare trekte meg fra en fest som jeg ikke en gang hadde fått lov til å være med å planlegge. Det var ikke min fest lenger (vi var to hovedpersoner), det var hennes. De så det som en sjanse til å å slå meg ned på. At jeg gjorde en liten “feil” så tok de den sjansen. Det ble mye utestenging, blikk og baksnakking. Fant til slutt ut at de hadde spredd falske rykter om meg på hele skolen og det var sjalusi i bildet. Målet demmes var at jeg skulle sitte helt alene til skoleslutt. De ville at jeg skulle bli hatet av skolen.
Hvorfor ble du mobba?
Sjalusi er alltid inn i bildet. Jeg har alltid vært litt annerledes enn de andre. Jeg vet egentlig ikke hvorfor. Jeg tror egentlig at ingen mobbeoffer vet hvorfor, man ble bare utvalgt. Jeg var en utvalgt en.
Hvordan ble du psykisk mobbet i forholdet?
Jeg ble heller psykisk missbrukt. Han bare brukte meg. Han skrev stygge meldinger til meg. Løy til meg. Gidde meg falske forhåpninger. Jeg kunne få meldinger av andre jenter jeg aldri hadde møtt at jeg måtte komme meg unna. Han var utro flere ganger. Han fikk meg til å gråte hver dag. Han fikk meg til å selvskade meg selv. Jeg vet at han kanskje leser dette. Han har tatt kontakt med meg, faktisk bare for 1-2 måneder tilbake. Vi var sammen for 3 år siden. Han skjønner ikke at han ødela meg helt, han har sagt til meg “jeg sa aldri at du skulle begynne å kutte deg” nei han gjorde ikke det, men jeg fikk et valg til å gjøre det, og det valget gidde han til meg uten å vite det. JEG VAR ØDELAGT. Men igjen, det er han som sitter alene og prøver desperat å få noen i livet sitt nå. Han har fått som han fortjent. Karma is a bitch.
Hvordan var det å bygge seg opp igjen etter det forholdet?
Helt ærlig, jeg har ikke det enda. Jeg gråter ikke lenger, jeg sluttet med selvskadingen for ca 2-3 år siden. Jeg må enda leve med arr på armen som minner meg på den tiden. Jeg har opplevd enda mer, og nå ikke har noe tillit å gi lenger. Jeg er livredd for å slippe noen inn i livet mitt nå. Men etter jeg kutta all kontakt med han, ble jeg jo bedre. Jeg gråt mindre og klarte å se litt glede til slutt. Det tok veldig lang tid, men jeg kunne igjen stå på to bein. Ja, jeg sliter enda. Men jeg overlevde. “Det som ikke dreper deg, gjør deg bare sterkere”.
Til i dag:
Jeg sliter ekstremt mye etter bare det lille jeg har skrevet i dag, men jeg tenker hele tiden på at jeg har overlevd dette og jeg skal forsette å være sterk. Jeg sliter med tillit, og det er den jeg kjenner mest på i en dag i dag. Jeg tørr ikke å la noen komme inn i livet mitt, men igjen tenker jeg at den personen som faktisk respekter det og lar det bare ta sin tid er en person som jeg må bare ta vare på. Jeg vet og mange som vil bli venn med meg, men de prøver ikke en gang og da skjønner jeg jo at de bare vil være venn med meg for å kalle meg en venn ikke fordi jeg er meg.
