(Bildene er fra denne tiden)

Jeg har skrevet om barneskolen, nå det tid for ungdomskolen. Jeg sa tidligere at ungdomskolen ikke var det verste. De tre årene der, var egentlig helt greie, men ting utenfor gjorde meg helt knust og jeg kunne ikke gå en dag uten å gråte. Jeg var jo ennå den jenta som var utenfor, men jeg hadde blitt vandt med det fra barneskolen. Folk kunne dømme meg ut i fra hvem jeg var venn med. Det er bare helt sjukt hva folk kan dømme andre ut av. Jeg visste det, men likevel var jeg venn med de jeg ville. Altså, la meg være venn med de jeg vil? Det var denne tiden jeg begynte å gå mye og ofte med sminke. Jeg kunne få noen setningen sakt rett i fjeset “Har du mala deg eller?”. Jeg brydde meg egentlig ikke så mye om det, siden jeg bare var glad for at jeg klarte å være meg selv. Jeg gikk ofte med bare svarte klær. Ikke for at folk skulle se at jeg ikke hadde det så bra, men bare for at jeg følte meg mest komfortabel med å bruke det. Sånn gikk jeg i 3 år.

Jeg ble vel sett på som en deppa sminkedokke. Jeg gikk til psykologer, men det hjalp ikke mye. Unntatt de årene på bup. Heldigvis hadde jeg ikke sånne samtaler med andre hva jeg kunne gjøre bedre, men var mye annet styr.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg ble sammen med en i 9.klasse. Min største feil jeg noen gang har gjort og alltid vil være. Han skulle alltid vite hvor jeg var, fikk ikke ha kontakt med andre gutter. Jeg hadde ikke en gang guttevenner. Det var nok med at jeg hadde en på facebook eller hadde streak med på snap. Jeg fikk meldiger fra andre jenter nesten vær uke at jeg burde komme meg vekk, men ung og dom som jeg var så så jeg ikke faren.

Han kunne sende meg ekle meldinger og ting som ikke var greit i det hele tatt “Skal gå å røyke hasj og være med lett klede jenter så får du sove godt natta”… Jeg kunne sende han en snap på kvelden der jeg skrev hei og da ringte han og kjefta på meg at jeg var masete, irriterende osv. Jeg fikk også meldiger fra andre at han hadde vært utro et par ganger for mye. Snakket han om meg til andre var vi “venner”. En kveld ringte han, han sa han skulle blokke meg fordi han begynte å gå lei av meg. Var han hos meg, og han fikk kontakt med andre jenter her jeg bor. Skulle han gå å møte dem mest jeg fikk beskjed om å sitte hjemme å se på netflix. Vi møttes sånn 2 ganger i måneden. Senere fikk jeg vite han fikk crush på en jente han ville møte den gangen.

Jeg kan ennå få meldiger av han der han sier at han har forandra seg. Men jeg bare svarer helt care fordi han er ingenting for meg lenger. Da får jeg nesten kjeft fordi han har viste ikke gjort noe feil. Unnskyld meg, men jeg har ennå arr etter kutt på armen pga han.

Jeg gråt hver dag, kutta meg nesten hver dag. Jeg begynte også på p-piller pga en grunn. Da jeg sa dette til han fikk jeg høre at jeg var en hore, fordi det var vist bare de som brukte det. Jeg ble beskyldt for å være utro, jeg kunne ikke gå ut fra døra før jeg fikk kjeft at jeg ikke hadde sakt ifra. Likevel gidde jeg han for mange sjanser. Han kunne kødde med meg at vi hadde blitt sammen igjen når vi egentlig ikke hadde det. Han bare lekte med følelsene mine.

(Disse bildene er ting som beviser hvordan det forholdet var)

Jeg er glad dette er over, jeg var bare en leksak for han. Møtte en igjen senere, der funka bare ikke kommunikasjonen, og alt var bare helt feil. Nå har jeg Ole Marius som er et av de beste tingene som har skjedd meg. Vi har bare vært sammen i 3 måneder, men jeg har aldri hatt et så seriøst forhold i 3 måneder og aldri hatt det så bra med noen andre.