Jeg får ofte høre “du klager bare over livet” “du nevner alltid de bare negative tingen i livet” “du vil bare ha oppmerksomhet” “hele dalen ikke en stor mobber, ikke dra alle under en kam”. Og det bare fordi jeg deler min historie?
Jeg har nå de 2 siste dagene skrevet hva jeg har lært av dårlige og gode vennskap. Der jeg skrev om dårlige fikk jeg en kommentar på at de jeg kanskje retter mot kan bli såra. Jeg nevner ALDRI navn, så hvis de føler seg truffen er det faktisk for en grunn: at de kjenner seg igjen i det jeg skriver og vet at de har gjort det som står. Skal jeg virkelig bli sett ned på bare for å dele min historie og si ifra? Skal jeg? Jeg har nesten ingen gode minner fra dalen, og om jeg har så har jeg noe vondt i bakhodet. Uansett skrev jeg de innleggene for å hjelpe andre, og skal skrive flere sånne også.
Jeg er fra en dal det ikke er så godt miljø, men det betyr ikke at jeg drar alle under en kam når jeg sier det. Har selv fått kontakt med flere fra dalen som føler det samme som meg, og er så glad for at jeg sier ifra og at jeg står opp for det. Og det som er, de som føler det samme liker å følge med på det jeg legger ut. Min tanke er at de som hater, bare hater fordi de ikke tørr det selv og kanskje føler seg truffen når jeg skriver min historie. Ikke fordi de har gjort noe mot meg, men mot andre. Jeg har blitt kjent med flere fra dalen, som jeg synes er kjempe koselig å snakke med. Alle er ikke en mobber, men jeg er likevell ikke alene med å ikke trives pga miljøet.
Jeg vet å si ifra sånne ting jeg har gjort, er det ikke mange som tørr. Folk tror jeg bare vil ha oppmerksomhet og at jeg synes synd i meg selv. Vil dere vite sannheten? Jo her den: Jeg begynte blogg fordi jeg elsker å skrive og jeg elsker å hjelpe andre. Blogg så jeg på en mulighet for å gjøre begge på en gang. Jeg venta lenge! I flere år for å kunne klare det, med en tanke hele veien at jeg ville dette. Så en dag bestemte jeg meg for at vil jeg gjøre det, så gjør jeg det. De som hater, ja det sier bare mer om dem enn meg. Jeg har selv lest folk med en tungt historie, andres tanker og det har hjulpet meg. Derfor deler jeg min historie og mitt liv nå med alle konsekvenser. Jeg deler at det e lov å ha det vondt, jeg deler at det er ikke noe galt med å ha det vondt.
Er der virkelig noe å hate på? At jeg bryr meg om andres liv, i motsetning til de som bare ødelegger andres liv? Så, vil du heller støtte noen som hjelper andre, eller vil du støtte folk som mobber og ødelegger noen andres liv? Spør deg selv om det. Er jeg alene med å tro at folk er redd for å bli dømt selv, og derfor er med på å hater?
Det som også er gøy, når jeg la ut den yolo linken før jul der jeg ba seriene om å skrive AKKURAT hva de syntes om meg. Jeg spurte faktisk om hvorfor folk synes jeg var så latterlig å se på. Hva jeg fikk? Bare fine meldinger. Det sier noe av seg selv. Følte jeg må ta dette opp gang på gang. Hat vil aldri ta slutt. Mobbing vil aldri ta slutt. Men jeg kommer uansett til å si ifra. Jeg vil få flere folk der ute til å forstå hva mobbing egentlig er og hva det gjør med en person.
Så.. er det virkelig så galt å dele historien sin?
Jeg må innrømme at jeg var litt sånn når jeg var yngre “du vil bare ha oppmerksomhet”. Sannheten er at personen fikk oppmerksomhet å det kan ofte skape sjalusi. Eller så er det fordi dem selv vet at beskrivelsen av det negative passer deres oppførsel. Så du bør ikke tenke at det som blir sagt om deg er reelt, men viser at du har oppnådd det du ville med teksten. Noe disse personene ikke liker. Å det kaller vi suksess! 😀
En annen ting. Hvorfor skal man ikke ønsker oppmerksomhet? Oppmerksomhet er gøy og oppmuntrer en til å gjøre det bedre for seg selv 🙂 De som sier de ikke vil ha oppmerksomhet juger så det renner av seg.
Å husk, det er veldig spesielt at det alltid er jenter som kommer med slike kommentarer ikke gutter, fordi dem er som regel ikke ute etter det å føler seg derfor ikke truet av andres suksess 😉
Du har en fin blogg, Så kjør på og fortsett med det du gjør!
Hilsen en kvinne som liker oppmerksomhet 🙂