Er dette mobbing?

Fredags kveld la jeg ut en video om angående mobbingen jeg har fått på nett. Jeg sier også at jeg har blitt utsatt for mobbing på barneskolen og på videregående i fjor.

Når jeg har sagt at jeg har blitt mobbet, så blir jeg angripet med en gang. Folk har sagt til meg at jeg ikke har det, men hvordan kan de vite det? De er ikke meg. Nå skal jeg forklare hva mobbing er. Når en person gjør noe uhyggelig mot en annen flere gange over en peroide er mobbing. Når man blir utestengt fra felleskapet, med viten og vilje så kalles det mobbing. Jeg tror nesten at man må bli mobbet selv for å faktisk vite hva det er. Jeg blir rett og slett sint når folk kødder at noen har mobbet en eller at man mobber noen, mobbing er en alvorlig sak! Jeg ble aldri utsett for grov fysisk mobbing, men jeg ble utsatt for psykisk mobbing som er like ille.

Ikke mange vet hvordan det er å bli mobbet, men dessverre så er det for mange for det. En dag i dag sliter jeg, og skal forklare dere hva konsekvenser mobbing skaper og hvilke konsekvenser jeg måtte ha taklet i livet mitt og hva jeg må takle helt til siste dag.

Jeg hater meg selv, jeg hater hvem jeg er og jeg hater hvordan jeg ser ut. Det er så utrolig vanskelig å kunne snu på det. Jeg føler hele tiden at jeg må bli et bedre menneske fordi jeg er ikke er god nok, fordi folk sa det til meg. Folk fikk meg til å føle at jeg var den største taperen, teiteste, styggeste menneske i hele verden. Jeg har ikke troen på meg selv, jeg klarer ikke å gjøre det bra i fag fordi jeg har ikke troen. Jeg sliter mye når det kommer til gym. Gymmen på barneskolen og ungdomskolen var det værste jeg har vært borti. Jeg var aldri bra nok. Selvom jeg prøvde ble det aldri bra, så jeg ga opp og siden det har jeg aldri klart å prøve igjen. En dag i dag kan jeg grine meg i søvn bare fordi jeg har gym dagen etterpå. Helga mi blir ødelagt fordi jeg vet at jeg må komme meg igjennom en gym time til for å få helg igjen. Jeg har aldri vært en den jenta som har likt sport, men jeg hater det bare mer og mer.

Jeg er bare bra nok til å bli utestengt. Jeg klarer ikke å få venner eller bare å snakke med noen. Jeg har nesten ikke venner en dag i dag fordi jeg klarer ikke å ta kontakt. Jeg ble bare utestengt på barneskolen, uansett hvem det var. Og sånn har det blitt, jeg er den utestengte personen. Når venninna mi på barneskolen eller ungdomskolen ikke var der, og vi fikk beskjed om å sitte i grupper ble jeg enten sittende alene eller med noen andre som ikke ville ha meg der. Når jeg ble satt i grupper, først prøvde jeg å hjelpe til, men ingenting var bra nok der heller så jeg ga opp. Jeg fikk klager av andre elver at jeg ikke gjorde noe og at de sa det til læreren. Jeg sto der å tenkte på hva er det de forventer da? Ingenting er bra nok, jeg er ikke bra nok uansett.

Folk har kalt meg hore, prostituert og alt. Fordi jeg har gått med sommerklær når det har vært sommervær. Jeg sa i videoen at jeg har et sinneproblem, og blir jeg alt for varm sprekker det. Jeg vet ikke hvorfor det er sånn, men begynner kroppen min å koke pga varme så er det ikke så lett å ha meg å gjøre. Jeg gikk med shorts på skolen når jeg så at det skulle bli kjempe fint vær fordi jeg var redd at sinne mitt skulle sprekke. Jeg har gått til psykolog om sinne mitt, men det hjelper lite når folk skal provosere eller jeg bare blir alt for varm. Jeg klarer ikke å tenke da.

Jeg skal gi dere noen eksempler på hva som skjedde på barneskolen som gjør meg sint og trist en dag i dag. Dere husker sikkert når Justin Bieber ble kjent. Jeg som mange andre små jenter ble jo fan av han. Vi var nede på sørlandet den sommeren og der solgte de genser av han, fordi den butikken fikk klær fra England. Jeg fikk den genseren og var så stolt. Jeg brukte den max 2 ganger. Jeg kom med den på skolen for første gang og folk baksnakket med en gang. Folk ertet meg for den. Mamma kontaktet skolen og fikk meg til å gå med den genseren en gang til, men det var aller siste gang jeg brukte den. Det samme skjedde og jeg brukte den aldri igjen.

Det samme skjedde med en t-shorte jeg hadde. Favoritten min også. Det hadde kommet et lite hull nederst på den. Jeg tenkte ikke så mye over det og brukte den på skolen. Folk sa at jeg gikk med ødelagt klær og at jeg ikke klarte å kle meg fordi jeg brukte ødelagte klær. Jeg brukte aldri den igjen heller.

Jeg kunne finne invitasjon med navnet mitt til bursdags fester i søppelet. En gang fant pappa ut at noen hadde en bursdags fest på gang. Pappa ble rasende og kjørte meg dit. Hva han gjorde etter vi hadde gått ut av bilen husker jeg ikke. Men jeg kommer aldri til å glemme de blikkene jeg fikk, jeg var ikke velkommen.

Jeg nevnte også i videoen at jeg ble baksnakket og dette har jeg også nevnt flere ganger på snap, og folk angriper meg  med en gang. Nei, jeg tror ikke at alle baksnakket meg de jeg gikk forbi, men når noen kvisker, ler, peker og kaster blikk. Hvordan er ikke det symboler på baksnakking? Ja, jeg hørte navnet mitt flere ganger.

Dette var bare noen få små eksempler, og jeg håper det kan hjelpe noen å vite at de ikke er alene. jeg bruker dette som er destruktive tanker som jeg bearbeider på denne måten med åpenhet.

 

 

 

1 kommentar
    1. Kjære elisabeth! Du æ ei utrule fin jente, å det æ så vondt å læssa kæ du ha gått gjennum å kæ du fortsatt må stræve mæ. Ingen ska måtte upplæva slek! Det æ enkelt å si at du ikkje ska bry de um det, å at folk mobba fordi døm ikkje har det godt mæ se sjøl… dæ æ liksom fasitsvaret.. men, e håpa å trur at ting vil bli bedre for de, å at du kjøm langt i detta livet her te tross for kæ mykjy idiote det fins ute der.. e fylje de på snap, å bli glad tå å sjå på dæ du legg ut! 😘

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg