Vi fikk vite at vg1 på vår skole skulle få lov til å komme tilbake i dag. Jeg skal ikke før i morgen. Jeg reiste ned til hybelen mandag og har gjort meg så mye som det går an til å bli klar til “hverdagen”
Vi alle kan være enige om denne tiden har vært veldig rar for oss alle. Jeg vet ikke om jeg gleder meg eller ikke til hverdagen med tanke på hva som kan skje. Det er ikke så mange uker igjen av skolen, og plutselig kommer sommerferien.
Mine tanker om det er vel egentlig at jeg bare håper på at vi klarer å ikke gjøre smitten større. Jeg har veldig lyst til å reise hjem noen helger, men er nesten litt skummelt siden her er det smitte, men ikke hjemme. Jeg skal prøve å gjøre det beste jeg kan og gjøre mitt bidrag. Jeg håper på at dere også tar hensyn til dere selv og andre. Vi skal komme oss gjennom dette sammen.
Om noen synes det denne tiden er vanskelig eller gruer seg til skolen kan dere alltid snakke med meg!
