Nei, jeg har ikke tenkt å gi opp. Men har tanken slått meg flere ganger? Utrolig mange ganger.
Jeg husker som 10+ åring bruke dagene mine på å se på YouTube videoer, lage videoer selv som jeg liksom skulle legge ut på YouTube, men aldri ble noe av. Jeg så på andre sminke seg, vlogger, hauls osv og drømte at det var jeg som sto framfor kameraet. Den drømmer er ikke helt borte, og er en grunn til at jeg driver med sosiale medier en dag i dag.
Men er det alltid så lett? Nope, jeg har liksom ikke funnet “min ting” å gjøre. Troen på meg selv er heller ikke der. Jeg er redd jeg ikke klarer noe, og at jeg slumper unna liksom. At det ikke blir gjort rett og at det ikke blir noe av det. Jeg vlogger på snap, noe jeg har gjort i ca 3 år (litt av og på i starten). Det er virkelig noe jeg synes noe om, men som jeg ikke kommer så langt med… Pluss at der har jeg fått utrolig mye hat tilsammen gjennom årene, at jeg ikke klarer å være meg selv der lenger. Jeg er redd for å bli dømt. Hat har tatt noen styringer, men aldri om det vil knekke meg. Det lover jeg.
Hvor mange ganger har jeg ikke sagt at jeg vil begynne mer med yt? Jeg vil, det er bare det. Men jeg føler det ikke blir bra nok. Jeg føler meg ikke flink nok… Vet ikke hva jeg skal lage, og null inspirasjon. Hvor har kreativiteten min blitt av?! Hahah uff. Når tanken om å gi opp har vært på det sterkeste, er etter opplever som ikke er så greie… Det er alt fra en stygg kommentar til å bli etterfulgt i offentligheten. Men uansett, så tenker jeg å ville endre på hvordan jeg jobber med sosiale medier. Jeg vil ha blogg tilbake. Jeg ELSKER å skrive her til dere. Så vi får se hva jeg finner på, jeg må rett og slett bare prøve meg fram og tilbake!
Grunnen til jeg har vært så mye av og på i det siste halvåret er ikke et sjokk: psyken. Jeg hadde et brudd i februar, som endret veldig på rutine jeg hadde som var utrolig god. Jeg kom meg fort opp fra selve bruddet, men enda ikke funnet veien tilbake til rutinen. Det er jo litt ting jeg har fått vite etter bruddet om det, som har gnagd litt på. Jeg har vært litt ensom i tider, skolelei osv. Den tiden er uansett forbi, jeg vet jeg er på rett vei! Uansett om jeg er på rett vei, vet jeg at det kommer til å være et par nedoverbakker der, men jeg skal klare å komme meg opp fra dem igjen. Lover.
Når August kommer, er jeg på et helt nytt kapittel i livet mitt, som jeg så gjerne vil dele med dere her på bloggen. Jeg er så spent! Ting skjer i livet som får meg til å kjenne på litt lykke igjen, og glede. Og noen følelser jeg ikke har kjent på lenge.
Love u all <3
Never give up, stay strong!