Tror faktisk jeg har laget et sånt innlegg før, og sier noe det.
Siden jeg gikk i sånn 4-5 klasse, eller egentlig så lenge jeg kan huske har jeg alltid hatt lyst til å flytte ned til sørlandet. Men det har jo ikke blitt noe av, for mange grunner. Lom er jo der jeg har vokst opp på det gode og det vonde. Men nå er jeg 18 år, og jeg kjenner det at Lom har hatt sin tid i livet mitt, og jeg vet 100% at jeg ikke kommer til å bo her fast igjen. Jeg “bor” her nå, men har egentlig bosatt meg i Lillehammer pga skole. Trives så utrolig godt i Lillehammer, og jeg har fått fler venner enn det jeg skulle tro.
Men… Mamma kommer fra sørlandet og jeg sier selv hver gang vi skal ned dit på ferie om sommeren at jeg skal hjem til sørlandet. Grunnen er jo at jeg har mer familie der, enn det jeg har her. Har også følt meg mer hjemme der, enn det jeg noen gang har gjort her i Lom. Det er enda bare en tanke.. men nå begynner mamma å tenke litt mer på det også. Barndomshjemmet kaller. Vi har uansett blitt enige om at det fortsatt er bare en tanke, og vi venter to år til.
Hvorfor to år til? Jo, fordi jeg har fått en så utrolig fin lærlingplass på Lillehammer og jeg kaster ikke bort den sjansen. Gleder meg utrolig mye til å starte! Flytte nedover med en utdanning, er mye enklere enn å få lærlingplass. Mamma vil heller ikke flytte ned, før jeg blir med i samme lasset. Helt ærlig, hadde jeg ikke klart å bo her oppi uten mamma heller, og det tror jeg hun vet haha. En gang en mammadalt, alltid en mammadalt.
Uff, den tanken her har flydd i hodet mitt hvertfall i 10 år, og det er kanskje for en grunn også? Men som sagt, enda bare en tanke. Men vet at å flytte ned dit, kommer jeg til å bli tatt imot med åpne armer, men igjen så etterlater jeg de kjære jeg har her… og det er ikke en like god tanke </3
