Flytte ned til sør?

Jeg tenker mye på en spesiell ting i det siste og det er om jeg vil og når jeg kanskje flytter ned til Sørlandet…

Som de fleste vet så har jeg familie der nede, og jeg har mer familie der enn her oppe. Jeg har mye mer kontakt med de også. Jeg er så utrolig glad i alle i familien min uansett hvor de bor og kommer fra, men jeg må tenkte på meg selv. Jeg har alltid sagt så lenge jeg kan huske at jeg skal ikke bli boende i Lom, jeg trives der ikke. Hver gang vi er på Sørlandet blir jeg tatt imot med åpene armer av alle.

Det knuser meg med tanken på å forlate familien i Lom, men jeg komme aldri til å forlate de 100%, Ikke tale om. Er det sånn at vi flytter nedover, betyr ikke det at jeg aldri skal til Lom igjen. Jeg har en tanteunge jeg er så glad i og skal være den tanten som hun fortjener å ha. Jeg skal være der for hun. Jeg har en barndom i Lom, jeg har brukt snart 18 år der. Det kommer alltid til å være en så stor del av meg. Men jeg er 99% sikker på at jeg snart sier hade til Lom og gir meg en skikkelig ny start. Det gleder jeg meg til.

Dette er ikke helt klart, men jeg er sikker på at jeg ender opp vertfall lenger sør. Jeg trives i Lillehammer også, men jeg har skjønt det at jeg faktisk trenger å komme meg helt bort. Det er vanskelig å forklare, så jeg håper dere forstår. Jeg har alltid sagt til meg selv at jeg må tenke på meg selv, og det gjør jeg også. Jeg må faktisk gjøre det som er best for meg, ikke det som er best for andre fordi det kommer ikke til å gå bra utover meg. Jeg har gjort så mye bare fordi det ville vært det beste for andre, og det er så vondt.

Jeg kommer selvfølgelig til å snakke mer om dette når jeg vet mer. Nå har jeg skolen framfor meg. Jeg har så mye allerede foran meg når jeg tenker over det. En ting om gangen.

En uke ferdig!

Tenk at det allerde har gått en uke på skolen! Skal helt ærlig si at jeg ikke har synes det har gått så fort..

Vi er ferdige hver dag kl 15:00 så det blir lange dager og det er jeg ikke vandt med i fjor da vi bare hadde 2 fulle dager. Men tenkte at det ville bli lengre dager siden det var sånn når jeg gikk på service også. Jeg kjenner det at det er 2 år siden jeg tok dette faget, fordi jeg husker nesten ingenting. Jeg har ikke noe igjen på pc’en min og må egentlig lære meg alt på nytt. Jeg angrer ikke på at jeg gikk design uansett. Var mye praktisk i fjor også, nå er det bare teori. Visste det ville komme også.

Jeg tenker mye på fremtiden, og har bestemt meg for at jeg skal være russ. Jeg er ikke et festmenneske og kommer ikke til å feste. Det jeg vil er å kjøpe klær og kort, jeg har trossalt gått på skole i 13 år snart og tenker at jeg må feire det med det kan feires med. Jeg har kommet meg gjennom så utrolig mye også.Jeg får se hva fremtiden har å bringe, plutselig ombestemmer jeg meg.

Husker i fjor da synes jeg tiden hadde gått så fort, tror bare det at jeg er veldig skolelei og derfor føler at tiden går sakte. Etter en liten tid vil det plutselig være sommerferie igjen. Det er faktisk bare 4 måneder til Jul og nesten alle føler at vi akkurat har kommet inn i 2020 så…. Tiden går fortere enn den føles mange ganger.

Har ikke noe store planer for helgen, tenker jeg bare skal slappe av. Er ikke spådd noe bra vær heller så blir masse me-time!

Du var en snarvei til helvetet

Noen gang tenk på å fortelle noen at du er glad i deg kan bety for noen? Da skal du få høre her.

Jeg har aldri hatt mange i livet mitt, og det å bli sluppet inn i livet til noen og føle meg velkommen kan bety så mye for meg. Jeg er ikke vandt med å kalle noen for “min bestevenn” fordi den jeg trodde var min bestevenn tenkte ikke det samme. Jeg har møtt så mange gjennom årene, alle har gjort et eller annet for meg. Noen har lært meg at tillit må tjenes ikke bare få gratis. Noen har lært meg hva kjærlighet ikke er. Noen har lært meg hva kjærlighet her.

2 måneder før sommeren så møtte jeg en person. Vi snakket i 1 time uten stopp. Jeg var også inn i et periode i livet mitt som var veldig hardt da også, men det jeg ikke visste var at det ville bare bli værre. Jeg fikk høre jeg var masete etter en måned. Det som er gøy med det er at jeg ventet i 10 timer hver dag i over 2 uker bare på at en snap skulle bli åpnes. Jeg ble fortalt løyner. Jeg er ikke dom sier jeg bare.

Jeg falt ned, helt ned. Jeg kunne våkne med gråteanfall. Jeg kunne få pusteproblemer. Jeg kunne ikke styre kroppen min lenger, jeg skalv hele tiden. Jeg ville bare ligge i sofaen å se ut i ingenting. Det høres ut som jeg overdriver helt her, men jeg hadde jo klart å farge det håret og jeg grudde meg til å komme hjem til Lom igjen fordi jeg visste at jeg ville tilbringe en måned på rommet….(var på sørlandet her)

Jeg legger fort sammen ting, og jeg reagerer veldig sterkt på om noen lyver til meg. Det å si til meg at mikrofonen på telefonen ikke funker, å ha snakket med venner med meg tilstede på høyttaler stemmer ikke helt her (hørte det før og etter jeg var der). Det er ikke greit, og kjenner personen meg rett. Så vet de at sårer de meg kaster jeg de rett ut av livet mitt fordi det gidder jeg ikke. Jeg lar meg ikke bli knyttet rundt lillefingeren. Likevel betydde den personen så uendelig mye for meg bare fordi den personen sa “jeg er glad i deg”. Jeg har ikke fått noen forklaring enda. Eneste en snap 1 måned etter “Svarer du ikke på denne blir du blokka fordi jeg gidder ikke fake folk, felles”. Jeg tenkte med en gang, det var vertfall ikke jeg som var fake. Jeg var klar for å gi verden.

Jeg sier bare en ting, jeg er verdt så mye mer enn det der. Jeg er kresen på hvem jeg tar i livet mitt nå. Jeg var kresen før også…så nå er det virkelig veldig kresen…. Men er det egentlig rart? Meg som nesten aldri hører at noen er glad i meg. Jeg blir overlykkelig. Men hvem vinner? Jeg blir bare mer sterkere. En person som er sterk psykisk er nesten farlige. Jeg lar meg ikke kødde med, og det tror jeg mange har kjent på. Jeg deler min historie uansett, hvorfor? Fordi jeg vil. Jeg gjør det jeg vil, jeg lever mitt liv på den måten jeg vil. Liker ikke noen det, så fuck det. Det er mitt liv 🙂

Sånn gikk første skoledag for meg

I dag var første skoledagen min og jeg skal si dere at jeg var veldig nervøs hahah. Jeg kjenner egentlig ingen som går på den skolen, men det tror jeg kommer snart til å endre seg.

I går langde jeg en tiktok hver dere kunne stemme på hvilket antrekk jeg skulle bruke, og dere valgte da dette! Følte meg så sommerlig i dag!

Men tilbake til skole dagen. Jeg møtte først ei som også kommer fra Lom, vi kjenner ikke hverandre så godt men vi bestemte oss for å gå sammen siden ingen av oss kjenner noen andre. Det er jeg så glad for, jeg vet ikke helt hva jeg skulle ha gjort om jeg var helt alene. Vi kom til skolegården og vi hadde ikke fått noe informasjon om hvor vi skulle møte opp, men vi så at folk samlet seg i gymsalen så vi følgte etter. Det viste seg å være feil, haha. Der skulle bare de som har studie møtes vi andre som går yrkesfag skulle møtets i kantinen. God start tenkte vi hahha.

Vi kom oss hvertfall til kantina og fikk litt informasjon der. Etter det ble vi delt inn i klasser. Den klassen vi kom i som er bare vi 2 nye for de andre gikk i klasse sammen i fjor, hehe. Men de virket kjempe snille og jeg fikk bare bra førsteinntrykk! Nå er jeg bare spent på hvordan det blir framover.

Først på tror jeg at skoledagene blir lange, men det er egentlig helt normalt for meg siden jeg alltid har vært sånn. Men jeg kan si at denne dagen er godkjent selvom vi gjorde litt feil i starten, det er bare gøy å se tilbake på hahah. Håper dere fikk en fin dag i dag!

Jeg var også på shopping med en venninne fra her, som jeg ikke har møtt på lenge, herregud så godt å møte hun igjen! Vi ble ikke kjent før sist på skoleåret i fjor, men det er bedre sent enn aldri. Kjempe glad for å ha hun i livet mitt. Jeg lagde en innkjøpsvideo om hva jeg kjøpte om dere vil se!

Ny start

I morgen er første skoledag, og jeg gruer meg så mye. Det er jo normalt å grue seg til det og jeg er vertfall ikke alene med å gjøre det.

Er så rart å tenke på at det har allerde gått to måneder siden siste skoledag. Tiden går noen ganger veldig fort. Jeg føler hele tiden når sommerferien starter så har jeg så lang tid foran meg med fri også plutselig så er den over, flere som føler det? For meg var å “flytte på hyebl igjen” en framtid og bare en tanke nå er det virkelighet.

I dag har jeg egentlig bare slappet av og gjort meg klar for i morgen. Går mange tanker om det. Kommer jeg til i trives? Hvem skal jeg gå i klasse med? Kommer jeg til å få nye venner? osv. Men jeg kommer til å ta en dag om gangen og jeg har allerede sagt her på bloggen at jeg tror denne måneden blir bra. Skolen starter i morgen samtidig som en ny start for meg.

Nå skal jeg slappe av resten av dagen og forbrede meg godt til i morgen, har også laget en tiktok der dere får lov til å stemme på hvilket antrekk jeg skal bruke i morgen også, så gjør det om dere vil! Håper dere får en fin dag også ønsker jeg de som har en stor dag i morgen lykke til!

Nå er det ikke lenge til

Denne sommeren har gått så utrolig fort! Vi begynte med å flytte meg hjem til Lom fra Lillehammer, og bare noen dager etter det var vi allerede ned på Sørlandet. Vi var 3 uker nede der, noe vi ikke har vært før. Når jeg var mindre føltes det som vi var der en måned, men var visst bare 2 uker har jeg fått hørt i senere tid. Men det må bare være fordi når man er så liten så har man ikke tidsbegrep.

Nå har jeg vært hjemme resten av ferien og bare ladet meg opp. Jeg gleder meg til å flytte ned til Lillehammer bare nå på lørdag! Det er snart det… Men jeg gruer meg så mye igjen til å vite at mamma sitter alene hjemme. Hater det. Jeg går ifra å ha mamma, pappa, broren min og Buster rundt meg til å sitte alene på et lite rom jeg skal bo i.

Jeg har jo ting jeg håper på. Jeg håper at jeg kan møte venner som respekter meg for den jeg er. Jeg er så lei av folk som bare vil såre meg. Jeg vil finne en person som vil være med meg fordi de liker det, og ikke bare fordi de vil være med på bloggen f.eks. Jeg er ganske kresen på hvem jeg tar inn i livet mitt, som ikke er så rart. Jeg er også veldig streng på at hvis noen sårer meg, så får de ikke meg tilbake. Jeg er verdt mer enn det.

Men uansett skal jeg pakke i dag og se gjennom ting jeg pakket ned når jeg flyttet sist. Nå vet jeg hva jeg trenger og hva jeg ikke trenger. Jeg vet hvor jeg skal bo og jeg er så glad for at jeg skal bo så sentralt som jeg skal gjøre, tror det vil hjelpe mye på psyken min å bare kunne gå ut døra og se folk. Skal også prøve å finne en liten vei jeg kan gå daglig om jeg trenger luft, det har jeg hjemme her og det hjelper så mye.

Hva skal dere i dag?

 

Nyte de siste dagene

Denne sommeren har ikke vært den beste med tanke på været, man noen dager har vært kjempe fine og det er jeg takknemlig for. Bedre at vi har noen finne dager enn ingen.

Vi som elsker is, kan være enige om is på varme sommerdager slår aldri feil? Jeg klarer ikke å sitte inne på sånne dager, vertfall ikke når jeg vet at vi har vinteren i vente. Helst sjukt rart å tenkte på at om akkurat en måned til så er det første skoledag. Så da tar jeg meg tid til å nyte de siste dagene i ferien.

Jeg er et sommermenneske og kunne godt tenkt meg sommer hele året, men en jul uten snø igjen vil jeg ikke ha, hehe. Heldigvis er ikke sommeren helt over enda selvom skolen starter, er sikker på at det er da sommerværet kommer til å komme! Har gjort det noen ganger før, typisk.

 

Nå fremover må jeg også begynne å tenkte på flyttingen, som jeg skal lørdag. Jeg har allerede begynt å se igjennom kasser som jeg hadde pakket ned ting fra forje hybel. Kjenner det blir kjempe rart å gå over fra et hus til bare et rom, men det er bare en vanesak. Jeg gleder meg vertfall.

Som sakt skal jeg jeg bare nyte de siste dagene, og været i går og i dag har vært helt perfekte. Masse sol! Er nesten ikke en sky å se på himmelen. Jeg og mamma var også nede på bakeriet i dag og kjøpte noen kanelsnurrer, asså de er så gode! Det beste jeg vet med Lom er bakeriet, er så heldig som bare kan gå ned dit. Det er noe jeg kommer til å savne. Håper dere har hatt en fin sommer!

 

5 rare ting om meg

Jeg tror alle har noe som andre kan synes er litt rart med en. Kanskje du allerede visste dette om meg?

Jeg kan ikke rape- Jeg vet bare om meg og broren min som ikke kan det, alle jeg møter kan. Det er kjempe rart at jeg ikke kan det, noe som er så naturlig. Mamma og pappa vet heller ikke om noen andre i familien som ikke kan det. Menmen, det er ikke det verste å ikke kunne. Jeg slipper vertfall kleine situasjoner med det…

Jeg kan ikke knipse- Ikke nok med at jeg ikke kan rape.. så kan jeg heller ikke knipse. Jeg kan noen ganger, men det er ikke ofte. Husker en gang på skolen da vi alle skulle knipse til en sang vi sang og jeg bare sto der å gjorde noe… hahah.

Jeg kan ikke plystre- Når jeg forteller det til folk så sier de “bare prøv jeg kan lære deg”, men jeg har prøvd i flere år! Jeg bare ikke plystre.. Vet ikke hvorfor, men her er jeg hahah. Har prøvd så mange ganger, men jeg kan bare plystre i noen sek om jeg blåser innover, ikke mer enn det.

Jeg er lik bestemor på mange måter- Dette er snakk om bestemor på mamma sin side, hun er jeg lik med utsende og personlighet. Kan kan ting som bare hun kunne, og ting jeg ikke kan som hun heller ikke kunne. Det er nesten litt skummelt! F.eks så har mamma, pappa og broren min blåe øyne. Jeg har grønne som bestemor! Øynene mine er prikk like bestemor side bortsett fra at høyre øyne er også brunt. Men jeg er lik bestemor på flere måter enn bare øyene også. Mamma sier jeg er en kopi av henne så… Hun kunne heller ikke plystre eller knipse.

Jeg liker ikke kjøtt på taco- Du leste riktig.. Jeg liker det ikke. Mest så tror jeg det er krydderet som gjør det, men velger heller å bare kjøre en vegansk taco. Jeg får ofte spørsmålet om jeg er vegetarianer, men det er jeg ikke og har ingenting imot de som er det fordi jeg kunne lett ha blitt det selv. Mange tror jeg mener at jeg ikke spiser kjøtt på taco, men det er rett og slett fordi jeg ikke liker. Det er en forskjell der.

Ikke gjør samme feil som meg…

For dere som følger meg på snap har fått med dere hva jeg har gjort med håret. Men nå tenker jeg å forklare godt hva jeg har gjort.

Jeg var jo blond, som dere kanskje husker. Håret var jo kjempe fint da også! Dere kan se her på bildet under hvordan håret var. Det var nesten ikke gult lenger fordi det hadde blitt sol bleket en del og egentlig blitt den fargen jeg ville ha.

Men så bestemmer jeg meg helt uten videre å farge håret… Jeg var i en tung periode da også så jeg tenkte ikke helt klart. Jeg våknet bare en dag og ville farge håret.. Det skulle jeg aldri ha gjort.. Jeg går ned på strandtorget og kjøper en for mørk farge, jeg visste egentlig at den fargen var for mørk og at hjemme farger har bare rødt i seg, men på en eller annen måte så klarte jeg å ignorere den tanken.

Jeg farget håret, og bare etter 2 timer var jeg så skuffa og lei meg hva jeg hadde gjort. Jeg gråt og gråt noe helt sjukt… Jeg har aldri såra meg selv så mye som jeg gjorde da. Jeg fikk panikk og reiste ned på butikken dagen etter for å kjøpe Head & Shoulder shampoo. Jeg blandet det med c-vitamin pulver og håper så mye at det ville få bort all farge. Det gjorde jeg 3-4 ganger på 2 dager. Håret endte opp med å bli rødt!

Frisøren min følger meg på snap, og så hvor knust jeg var og jeg fikk time så fort som mulig. Det værste var at jeg måtte gå på skoleavslutningen med dette håret! (bildet til venstre) Jeg var så flau og helt nede i kjelleren.

Kom meg endelig til frisøren og stakkars hun satt helt fast… Hva skulle hun gjøre for å rette opp i dette? Eneste måten å bli kvitt rødt på er å farge det mørkere. Bildet til høyere viser etter første farging. Fargen vi brukte var en 7 med blå pigmenter for å dekke det røde. Vi reiste også ned til Sørlandet i 3 uker etter det og der lysnet fargen kjempe mye fordi jeg har bleket hår. Det røde kom igjennom og jeg var helt fra meg… Vi kom hjem og farget det en gang til i samme farge.

Her er etter andre farging. Jeg elsker så utrolig mye denne fargen! Men dessverre skle den også ut fort… Men det var ikke like ille som sist. Men jeg måtte farge den en gang til uansett før skolestart.

Nå har vi farget det for tredje gang, men med en mørkere farge med håpet at det kommer til å holde bedre. Nå er det ikke mye rødskjer som kommer gjennom som gjør meg kjempe glad! Jeg takler virkelig ikke å ha et hår med rødskjær, mitt skal være kaldt. Jeg vil ha det så naturlig som mulig. Nå får vi bare se hvor lenge denne fargen holder, og jeg krysser fingrene på at den ikke sklir så mye ut nå.

Nå skal jeg love dere at jeg har lært av mine feil. Aldri hjemme farge igjen. Eneste jeg får lov av frisøren min nå er å vaske det, haha! Jeg skal si dere konsekvenser med å farge håret hjemme sånn at dere kanskje ikke gjør samme feil som meg:

  • Jeg har brukt 4000kr på å rette opp og mer må det også bli. Jeg må farge ettervekst, kanskje må jeg farge hele håret igjen.
  • Blir man ikke fornøyd faller man helt ned, håret gjør så utrolig mye på psyka. For meg er håret en identitet. Er jeg ikke fornøyd med det er jeg ikke fornøyd med noe.
  • Man ender uansett opp med rødskjær.av hjemmefarge.
  • Det er kjempe vanskelig å ta bort hjemme farge, og må rekne med at det tar en periode.
  • Vi som ikke er frisører har ikke peiling på hva vi gjør. Ja kanskje vi bare vil ha det litt mørker… men vi ender opp med helt feil farge, håret kan falle av, håret kan bli grønt osv.
  • Jeg kan ikke gå tilbake til blondt hår på minst 4 år. Skal jeg bleke håret mitt nå så vil bare det røde komme frem igjen. Da lever jeg heller med en ettervekst.

 

Jeg håper dere ikke gjør samme feil som meg, gå heller til frisør om dere vil gjøre noe.