I morgen skal jeg….

Endelig hjem en tur! Tenk at det allerede gått en måned på skolen… og jeg har ikke vært hjemme en enste tur så det kan dere tenke at jeg gleder meg masse til.

Jeg trives godt her i Lillehammer, men savner å bo hjemme haha. Det er litt forskjell å gå fra å bo i et hus til å ha alt på et rom. Også savner jeg selvfølgelig Buster kjempe mye og jeg gleder meg så mye å se han igjen.

Helt ærlig, så savner jeg å ha dyr rundt meg mest. Kjenner faktisk det at jeg savner den gleden man får av den lille pelsdotten. Men, må på skolen først så skal jeg sitte på med boren min oppover igjen, heldigvis! Var veldig stressa om han kom til kjøre gjennom her (han er lastebilsjåfør) for da måtte jeg ha tatt tog. Er ikke så stor fan av offentlig transport, men jeg klarer det jo. Men jeg tar heller å takker ja til gratis skyss som også er myyyee mer behageligere siden jeg ikke stresser da.

Men herregud! Jeg har sagt jeg skal gjøre noe i helga og jeg gruer meg kjempe mye. Jeg skal øvelsekjøre! Dere som har fulgt lenge med vet at jeg ikke har gjort det før. Jeg har ikke følt meg helt klar for å ta lappen, men plutselig nå begynner jeg å føle meg litt mer gira. Så dette året skal jeg også fokusere på det.

Tror det har noe med at jeg har innsett mer det at jeg faktisk blir 18 i år, og en ny periode av livet mitt begynner. At jeg får et helt annet ansvar osv. Jeg har gruet meg til å bli 18, men det har blitt litt mindre av det. Selvom jeg gjerne kunne vært et barn litt lenger. Men å slippe å måtte ha noen over 18 for å gjøre det og det kommer til å bli digg å slippe. Jeg er også litt heldig som gikk et vg1 ekstra siden jeg er 18 nå i russetiden, så jeg kan bli med på landstreffet og det kommer til å bli gøy!

Så kanskje jeg har vokst litt mer enn det jeg pleier det siste, om det ga mening? hehe

100% ærlige svar

Tenkte å gi dere sjansen til å spørre meg spørsmål som jeg skal svare 100% ærlig på. Dere fikk sjansen… Blir lenge til neste gang, da håper jeg på litt mer spørsmål. Men her er svar på de jeg fikk!

Skal du være russ?

Ja, det skal jeg faktisk. Jeg kommer ikke til å feste osv like mye som alle andre gjør, men tenker at jeg har en mulighet til å være russ så da tar jeg den. Tror vi kan skape mange morsomme minner!

Hva ser du etter i en gutt?

Hmm… Jeg vil egentlig bare ha en som er glad i meg for den jeg er. Bare det innebærer mye. Det er det å vise at man er glad i noen. En handling lyver aldri, det gjør ord. Jeg er som sagt en person som har veldig vasker med å gi tillit til noen, og slipper sjelden folk inn i livet mitt. Så jeg er veldig streng når det kommer til å la noen komme inn på den måten. Jeg vil jo gjerne ha noen på den måten, men jeg stresser ikke med det. Jeg tar livet som det kommer, også vist noe vil sååå gjerne komme inn i livet mitt. Så får vi se. De som jobber for noe, vil det faktisk også.

Føler jeg kan svare myee på dette! Jeg vil enkelt sagt ha noen jeg kan stole på og som får meg til å bli glad, og som ikke hjelper til å finne veggen…. En som respekter meg for den jeg er. Hjelper meg, og en skulder jeg kan gråte på, og selvfølgelig en jeg kan være 100% meg selv og ikke føler jeg må pynte meg for eller “oppføre” meg. Har nå vært i mange situasjoner så jeg merker fort om noen ikke er verdt å beholde.

Er du 02 eller 03?

Jeg er født 28.11.2002. Jeg blir 18 i år noe som er helt sjukt å tenkte på!

Synes du det er trøyt å miste dommen sin 14/15 åring?

Jeg mista selv som 14 åring, når jeg ser tilbake kunne jeg ønska jeg hadde ventet. Men nei egentlig ikke, så lenge begge vil og er sikre.

 

 

Uken som gikk

Nå er det plutselig søndag igjen og vi har allerede gått på skole i 3 uker. Er så sjukt hvor fort tiden går. Denne uka har det skjedd litt mer enn “vanlig” i mitt liv også, så jeg kan trygt si at denne uka har egentlig vært bra!

Akkurat nå

Nå har jeg akkurat tatt meg en dusj, og har tatt på ansiktmaske. Så at huden min skrek etter litt ekstra pleie, så da slår en maske aldri feil. Vi skal ta skole bilde i morgen også og da har jeg gjerne lyst til at huden min skal være litt fin hehe.

Ukens tanke

Jeg tenker alltid på mange ting, men denne uka har jeg tenkt veldig på at jeg gleder meg til å komme hjem neste helg. Savner virkelig alle hjemme, og vertfall lille Buster!

Ukens positive

Første gang på lenge hadde jeg planer for helgen. Jeg kan ikke huske sist jeg hadde det, og det var egentlig veldig godt å ha noe annet å gjøre enn å bare sitte inne alene og se på netflix.

Mål for uken som kommer

Synes det er så vanskelig å sette et mål. Eneste jeg kan si at jeg skal prøve så godt jeg kan å tilbringe tid med familien når jeg er hjemme for da har jeg sjansen.

Ukens mest leste innlegg

5 TING JEG ER REDD FOR

Ukens irritasjon

Det jeg er helt klart det jeg skrev om i går… dere kan lese det HER

Det jeg har gjort

Skole, og vært mer med venner. Har vært på mc to ganger denne uka.. hehe ops. Men jeg har vært med noen nye venner og jeg bruker litt ekstra penger da. Jeg er nesten aldri med venner, jeg håper ofc at det blir mer av det! Jeg tenker ofc på hvor mye penger jeg bruker gjennom en uke. Kan ikke være uten mat…

 

 

 

Det får meg til å føle meg kvalm….

Okey, jeg har drevet på med sosiale medier i ca et år. Jeg vlogger hver dag på snap, og den er også åpen. Alle kan se storyen min og alle kan kontakte meg. Men en ting jeg allerede er dritt lei av er eldre menn som kommentere seksuelt på alt jeg legger ut…

Jeg skjønner det at jeg må regne med det, men det vil ikke si at jeg synes det er behagelig. Som sagt har jeg drevet med dette i et år og jeg har opplevd allerede mye. Jeg er bare 17 år, jeg er et barn (enda hehe).

  • Screener av bilder av meg (mest speilbilder)
  • Sender meg upassende ting
  • Kommenterer på kroppen min
  • Spør hvor mye jeg vil ha betalt for å sende bilder eller at de sender bilder/videoer
  • Spør om vi skal bli bedre kjent og møtes
  • Verste av alt: Ikke gir seg før jeg blokker dem

Jeg personlig synes det er så utrolig ekkelt, og jeg vet at jeg ikke er den eneste jenta som opplever dette. Nesten alle gjør det. Jeg sier heller ikke at alle eldre menn gjør dette, for det er jeg sikker på at ikke alle gjør. Men når sånne ting skjer, føler jeg meg så ekkel og kvalm. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare hvordan jeg føler meg.

Jeg har blitt kontaktet av folk som er 28+ helt til 60 årene kanskje mer også. Jeg er ikke en gang interessert å ha noe med en som er 4 år eldre enn meg, da det blir feil siden broren min er det. Har også opplevd å bli stirra ned av eldre menn, og ser at de har sett på visse områder. Det å være jente når det kommer til sånn, er ikke gøy. Jeg er også mer enn kroppen min. Jeg har en hel personlighet og en sjel.

Jeg skriver ikke dette for å være negativ, men heller for å si ifra at sånt faktisk skjer og jeg og mange andre jenter føler oss kvalme av det. Kanskje det er noen jenter der som føler det motsatte, men det er ikke meg. Å bare det at de vil ha kontakt pga kroppen min…usj.

Jeg tar dette opp for å si: Jeg er et menneske, ikke et leketøy. Jeg kommer ikke til å gjør en forskjell, for de kommer alltid til å finnes. Men jeg sier ifra for flere her. Tenker også, at dette skjer med gutter også, jeg har ikke hørt at noen har opplevd det. Men jeg er sikker på at det har skjedd noen og ikke bare av eldre menn.

Allerede i September….

Nå er vi allerede i september og det er egentlig veldig sjukt å tenkte på. Føltes nesten som det var jul bare for sånn 4 måneder siden, og det er bare 3 måneder til. Føler veldig at dette året har gått sakte med tanke på alt som har skjedd, men igjen så har det gått så utrolig fort. Nå tenkte jeg å nevne de “store” tingene som skjedde i August.

Slutten av sommerferien: Jeg gikk igjennom mye før og starten sommeren. Men på slutten av ferien, hadde jeg endelig klart å bygge meg sakte meg sikkert opp igjen etter den siste tråen av tilliten jeg hadde å gi bare ble kuttet rett av. Jeg klarte endelig å ta tak i dagene igjen og gjøre det jeg selv vil. Jeg klarte å lage noen antrekks innlegg til dere, jeg klarte å filme noen videoer. Jeg er så glad jeg klarte å komme meg gjennom det. Når det ble august, så var jeg oppe igjen, ikke helt men nesten. Og nå? Jeg er helt på toppen.

Flytte til Lillehammer: Jeg gleda meg så mye til å flytte til Lillehammer, og det er jeg enda glad for at jeg har gjort. Jeg trives her kjempe godt, fordi jeg liker byen, men også fordi jeg har flere å være med her. Det er mye enklere for meg å være med noen her enn det er hjemme i Lom siden der har jeg ingen. Jeg bor også veldig nært byen så det er aldri stille rundt meg, som egentlig er litt godt. Kanskje jeg bare blir boende her? Man vet aldri. Jeg vet egentlig ikke hvor jeg ender.

Skolestart: Herregud som jeg grudde meg til det, jeg visste at det kom til å gå bra, men vi var alle i samme båt den dagen. Jeg har vertfall blitt godt tatt imot av klassen og jeg gleder meg til resten av året og se hva vi finner på. Gikk ikke mange dager der vi ble mer kjent med dem, og jeg har egentlig bare blitt mer og mer kjent og har følt meg enda mer velkommen dit.

I dag: I dag trives jeg enda med skolen, og gleder meg til å se hva den har å bringe. Jeg krysser fingrene på at dette året blir bra da det også er mitt siste år på skole (som jeg vet om).

 

Flere bilder fra fotoshoten

Jeg var med Francine og tok noen bilder og jeg har delt noen her før men tenkte å dele resten nå!

Asså herregud så kleint det var å ta bilder her, men vi måtte bare ta siden det var så fint med de blomstrene! Det var rett med et lyskryss så biler sto stille og kunne glo haha. Men vi syntes det egentlig bare litt gøy.

Vi var også i parken mye og tok bilder! Det var ikke sånn kjempe mye sol så vi måtte være litt raske hahah.

5 ting jeg er redd for

Jeg har fortalt dere hva jeg ønsker i framtiden, facts om meg og så mye, men jeg har ikke delt ting jeg er redd for. Så det velger jeg å gjøre en endring på nå. Alle er redd for noe.

Ensomheten

Er det en ting jeg er livredd for er det å føle seg ensom. Jeg skal være ærlig at jeg kjenner på den litt nå også, men det er fordi jeg som regel bare sitter inne på hybelen min etter skolen og i helger. Jeg er dritt lei av det. Jeg har så lyst til å være mer med venner og få mer inspirasjon til å dele livet mitt med dere. Det er ikke så mye å dele når jeg bare er alene. Når jeg var mindre så jeg alltid til å bli ungdom fordi jeg trodde det ville bli sånn på filmer. Noe det ikke er uansett, men å sitte hjemme å glo i veggen hadde jeg ikke forventet meg. Jeg er uansett glad for at klassen jeg kom i tok meg godt imot med åpne armer. Det setter jeg stor pris på.

At jeg mislykker

Jeg har alltid villet at mamma og pappa skulle vært stolt over meg. Jeg ville at de nære i livet mitt skulle være stolte av meg. Jeg har fått høre at både mamma og pappa er stolt over meg, med det jeg har oppnådd med sosiale medier. At jeg står opp imot alt hat og forteller min historie. Jeg vet ikke alle tørr det. Jeg er uansett redd for at jeg bryter den stoltheten. Jeg vil ikke være en datter som mislykker med livet. Jeg kjemper hver dag for det.

At jeg lar meg knekke

Jeg lyver om jeg sier jeg ikke har hatt tanker som ingen skulle hatt. Jeg har vært så nære med å bare ende alt fordi jeg orker ikke mer. Jeg har hatt det så vondt flere ganger: Jeg har mistet matlyst og gikk ned i vekt, jeg har fått pusteproblemer, jeg har vansker med å sove, jeg har gråtet meg selv til søvne, jeg har hatt gråteanfaller, jeg har bare sittet der og med tårer rendene og skjelvet og MYE  mer. Men jeg har alltid sagt til meg selv “du lar det ikke ende deg, du vet du klarer det” fordi jeg gjør det. Er det en ting jeg har lært gjennom disse årene at det blir bedre, det går kanskje ikke helt til toppen, men lenger opp. Jeg har aldri vært på toppen, men en dag er jeg der.

At jeg sårer noen

Jeg vet ærlig talt ikke hvordan noen har hjerte til å såre noen. Det finnes situasjoner som dannes der noen blir såret, men det går alltid an å minske smerten. En ting som hjelper ofte er en forklaring. En forklaring hjelper mye. Jeg har ikke lyst til at noen er knust, jeg vil være grunnen til noen smiler om det er en venn eller kjæreste. Jeg vil bare bringe glede inn i andres liv.

Å bli såra igjen

Som sagt tidligere, jeg har ikke noe tillit igjen å gi. Jeg gir selvfølgelig noen litt tillit, det spørs helt på personen og jeg viser om jeg gir tillit til noen. Stoler jeg på noen vil jeg gjerne være mer med personen og liker å snakke med dem. Men det å gi det til noen som “krever” mye, klarer jeg ikke. Jeg er livredd for å bli såra igjen. Det gjør så vondt. Jeg orker ikke å gå i en periode til der jeg ikke klarer å tenke rett, og ikke vet hva jeg skal gjøre. Det jeg har funnet ut, er at hvis en person virkelig vil ha tilliten min så vil den respektere det og la det ta sin tid. Noen ting tar tid, og det er greit. Jeg gjør også det med andre.

Kjenner du igjen noen av disse?

5 girls hacks

Noen ting som kanskje kan hjelpe deg!

Ikke et sted å legge tampongen eller bindet?

En ting jeg har funnet ut kan være litt lurt. Mensen er ingenting å være flau over, men likevel behøver ikke alle å vite at man har det. Legg det du trenger i bh-en før du reiser på skolen. Da har du det alltid med deg å kan gå når du vil på do uten at noen ser det. Er litt kleint å måtte gå med en tampong/bind i hånda på vei til doen eller i lomma der det kan være synlig. (igjen, mensen er ikke noe å være flau over)

Føler du at sminken “glir av” utover dagen?

Da vil jeg anbefale å bruke en annen primer, helst en som blir klissete og ikke glatt for da sitter den som oftest bedre. Det kan også være smart å bruke en setting spray til slutt!

Mer dekk på sminken?

Føler du at foundationet ikke gir den dekken du vil ha? Da ville jeg ha gått inn med et foudation pudder over der igjen. Jeg selv har gjort det flere ganger! Jeg elsker hello pretty fra makeupmekka. Den er billig og bra!

Fremheve øynene dine mer?

Jeg selv liker å fremheve øynene mine med eyeliner. Føler at den “rammer” øynene mer inn og det blir så utrolig fint.

Oljete hud?

Det beste jeg kan anbefale her er å gi huden mye fukt! Huden blir oljete rett og slett fordi den er tørr, og prøver å gi seg selv mer fukt, om det gidde mening? Kjøp inn en god fuktighetskrem og en maske som gir masse fukt.

 

 

 

Spørsmål og svar om fortiden min…

Jeg har ikke hatt et godt liv, jeg har vært gjennom det meste. Jeg har vært så psykisk nede at det ikke er ord som kan beskrive det, og jeg har havnet i situasjoner som jeg håper jeg aldri kommer inn i igjen. Jeg lagde egentlig en video der jeg svarte på disse spørsmålene, men følte jeg ikke klarte å forklare det så godt og har funnet ut at jeg forklarer bedre når jeg skriver enn snakker så da gjør jeg det!

Hvorfor stenger du venner ute av livet ditt?

 Jeg har alltid følt at andre har det bedre vist de ikke hadde hatt meg i livet sitt. Jeg er en brems for dem, at jeg trykker dem ned. Det stemmer kanskje ikke, men det er det jeg har følt og da vil jeg heller være alene og føle det at jeg ikke sårer noen. For det siste jeg vil er at noen har det vondt pga meg. Jeg vil at noen skal se glede pga meg. Jeg vet jeg må lære at jeg er et menneske jeg også og folk faktisk vil være med meg, men jeg har bare vært god til til å utestenge og ha når noen ikke har noen andre. Jeg er lei av å være et valg, jeg vil at noen skal være glad for å ha meg i livet. Jeg merker hvem som vil ha meg livet og ikke også. Jeg har ikke mange nå heller, men jeg orker ikke falske venner.

Hvordan ble du mobbet på vgs? 

Jeg ble mobbet mitt aller første år på vgs. Skoleåret 18/19. Jeg skal prøve å forklare det kort til dere her. Jeg trodde jeg hadde fått meg venner for livet, noen som endelig ville være med meg og ha i livet sitt. Jeg gjorde noe de ikke likte, som egentlig ikke var en big deal fordi jeg bare trekte meg fra en fest som jeg ikke en gang hadde fått lov til å være med å planlegge. Det var ikke min fest lenger (vi var to hovedpersoner), det var hennes. De så det som en sjanse til å å slå meg ned på. At jeg gjorde en liten “feil” så tok de den sjansen. Det ble mye utestenging, blikk og baksnakking. Fant til slutt ut at de hadde spredd falske rykter om meg på hele skolen og det var sjalusi i bildet. Målet demmes var at jeg skulle sitte helt alene til skoleslutt. De ville at jeg skulle bli hatet av skolen.

Hvorfor ble du mobba?

Sjalusi er alltid inn i bildet. Jeg har alltid vært litt annerledes enn de andre. Jeg vet egentlig ikke hvorfor. Jeg tror egentlig at ingen mobbeoffer vet hvorfor, man ble bare utvalgt. Jeg var en utvalgt en.

Hvordan ble du psykisk mobbet i forholdet?

Jeg ble heller psykisk missbrukt. Han bare brukte meg. Han skrev stygge meldinger til meg. Løy til meg. Gidde meg falske forhåpninger. Jeg kunne få meldinger av andre jenter jeg aldri hadde møtt at jeg måtte komme meg unna. Han var utro flere ganger. Han fikk meg til å gråte hver dag. Han fikk meg til å selvskade meg selv. Jeg vet at han kanskje leser dette. Han har tatt kontakt med meg, faktisk bare for 1-2 måneder tilbake. Vi var sammen for 3 år siden. Han skjønner ikke at han ødela meg helt, han har sagt til meg “jeg sa aldri at du skulle begynne å kutte deg” nei han gjorde ikke det, men jeg fikk et valg til å gjøre det, og det valget gidde han til meg uten å vite det. JEG VAR ØDELAGT. Men igjen, det er han som sitter alene og prøver desperat å få noen i livet sitt nå. Han har fått som han fortjent. Karma is a bitch.

Hvordan var det å bygge seg opp igjen etter det forholdet?

Helt ærlig, jeg har ikke det enda. Jeg gråter ikke lenger, jeg sluttet med selvskadingen for ca 2-3 år siden. Jeg må enda leve med arr på armen som minner meg på den tiden. Jeg har opplevd enda mer, og nå ikke har noe tillit å gi lenger. Jeg er livredd for å slippe noen inn i livet mitt nå. Men etter jeg kutta all kontakt med han, ble jeg jo bedre. Jeg gråt mindre og klarte å se litt glede til slutt. Det tok veldig lang tid, men jeg kunne igjen stå på to bein. Ja, jeg sliter enda. Men jeg overlevde. “Det som ikke dreper deg, gjør deg bare sterkere”.

Til i dag:

Jeg sliter ekstremt mye etter bare det lille jeg har skrevet i dag, men jeg tenker hele tiden på at jeg har overlevd dette og jeg skal forsette å være sterk. Jeg sliter med tillit, og det er den jeg kjenner mest på i en dag i dag. Jeg tørr ikke å la noen komme inn i livet mitt, men igjen tenker jeg at den personen som faktisk respekter det og lar det bare ta sin tid er en person som jeg må bare ta vare på. Jeg vet og mange som vil bli venn med meg, men de prøver ikke en gang og da skjønner jeg jo at de bare vil være venn med meg for å kalle meg en venn ikke fordi jeg er meg.

I dag kan jeg være stolt av meg selv

I dag har jeg gjort så mye, og alltid vært opptatt med noen og det har vært så godt! Vil fortelle dere litt om dagen:

Først så var jeg selvfølgelig på skolen, fra 08 til 15. Det er veldig lange dager dette skoleåret og det vil jeg kjenne på. Er vandt med to hele dager fra i fjor, og jeg kan ærlig si at jeg savner det. Det er også mye teori som jeg heller ikke er vandt med lenger siden i fjor var det mye produksjon der vi sydde osv og det var så gøy! Uansett, så hadde jeg det egentlig helt greit på skolen. Vi hadde både norsk og gym for første gang i dag og lærene virka helt ok. Med egen erfaring kan lærere plutselig bli noe helt annet enn den første dagen. Da snakker jeg om alle lærere man kan få ikke bare noen, men alle er selvfølgelig ikke sånn.

Etter skolen var det ikke lenge etter så gikk jeg ned til strandtoget for å møte mamma. Vi var egentlig bare på makkeren og spiste litt og inne på rema for å kjøpe litt mat. Vi reiste da opp til hybelen fordi mamma hadde med litt ting vi ikke fikk med sist. Så nå har jeg endelig mikro! Blir mye lettere å få i seg mat nå. Noe jeg kommer til gjøre ofte er å lage noe med mange porsjoner også varmer jeg bare de opp! Kjempe smart, hehe.

Vi var også i parken og smakte på italiensk softis og det var så godt! Vi hadde med sjokolade smak, og det var sjokoladekuler også i og det angrer jeg ikke på! Jeg elsker jo is, så er vanskelig at det slår feil.

Mamma reiste etter litt fordi hun skulle jo trossalt sitte i bil i 2,5 timer til. Jeg hadde ikke sånn kjempe mye å gjøre da, så jeg bestemte meg for å gå å løpe. Jeg har lyst til å komme i en trenings rutine igjen! Merket med en gang at kondisen min har falt mye ned, den var mye bedre før sommeren. Jeg har hatt en veldig lat sommer, så jeg skal ikke komme med noen unnskyldninger. Jeg skal prøve å løpe så ofte jeg kan så lenge det er vær og temperatur til det. Frister lite å jogge i regn eller når det er vinter. Da vil jeg heller på treningssenter, så vi får se hvordan det går. Jeg hadde ikke tenkt å løpe i dag, men jeg er så glad jeg gjorde det! Nå kan jeg være litt ekstra solt over meg selv, og må bare klare å presse meg til å løpe mer fremover.

 

(Bilder fra fotoshoot med Francine <3 )