Ord sårer.

I går hadde jeg ikke en av de beste dagene. Jeg har ofte dårlige dager, men i går fikk jeg egentlig nok. Jeg hadde nesten ikke gjort noe og var bare lei av alt. Jeg tenkte så utrolig mye. Jeg begynte å tenkte på alt jeg har blitt kalt og hvor fast limt de har blitt i hodet mitt. Jeg har ikke blitt kalt noe stygt på en stund, har heller bare fått noen stygge kommentarer… Men likevel er de limt fast som bare det. Også kom jeg på at jeg leste et sted at et stygt ord trengts det minst 10 fine ord for at det ikke skulle skade. Noe som egentlig gidde mening, etter det jeg har erfart.

Så jeg satte meg ned og sminka meg. Til slutt så skrev jeg ord jeg har blitt kalt fordi jeg er meg og for at jeg driver med det jeg driver med. Jeg er jo trossalt en helt vanlig jente fra en bygd som driver med sminke og sosiale medier: noe som ikke er så vanlig der. På snap gidde jeg også dere en forklaring for hver ord jeg hadde skrevet. Som jeg også skal gi dere her.

Få et liv- Jeg har fått høre at det å drive med sosiale medier ikke kommer til å gjøre noe med livet mitt, at jeg ikke vil komme langt. At jeg bare burde gi opp. Mitt svar på det: Så lenge det irriterer hatere, kommer jeg ikke til å gi meg.

Oppmerksomsyk- Jeg har også fått høre at jeg bare begynte med sosiale medier bare fordi jeg synes synd i meg selv og trengte oppmerksomhet. Jeg sier bare at vist det var grunnen, hadde jeg ikke drevet på med dette i et år. Jeg ser ikke for meg en dag uten å vlogge for dere på snap, jeg elsker å gjøre det og det har blitt en del av hverdagen.

Stygg/Gå å dø/ Hore- Ja… noe av det vanligste man hører. Som dessverre har gjort at jeg ikke ser noe lys i livet og når jeg ser i et speil så liker jeg ikke det jeg ser. Bare fordi jeg har hørt de ordene mot meg.

Fake- Er noen som ikke liker at jeg bruker så mye sminke som jeg gjør fordi jeg “ser helt annerledes” ut. Hva mer er d å si?

Sårbar- Nei… Ja jeg kan bli såra, men jeg har alltid vært den som kommer et sted høyere når jeg kommer meg opp igjen. Tror det er heller at folk vet hvor sterk jeg er, så de bare skal prøve å trå på en nerve. Prøv igjen.

Prostituert- Ble kalt det flere ganger når jeg gikk på Otta (og det er 2 år siden), fordi de ikke tålte at jeg gikk med andre klær. Jeg er annerledes. De fleste gikk med jeans og hettegensere, jeg kom med skjørt/kjoler/tettsittende klær osv. Selv om jeg bruker sånne klær, betyr ikke det at jeg vil vise meg frem, men at jeg tørr å skille meg ut og går med akkurat det jeg selv vil.

Skuffelse- Noen tror vist at jeg er en stor skuffelse for mamma og pappa siden jeg driver med det jeg gjør. Faktisk er de veldig stolte over meg. Hvorfor? Jo fordi jeg tørr å si ifra, at jeg tørr å være meg, fordi jeg står opp imot hat, at jeg hjelper andre. Det siste jeg vil er at de skal miste den stoltheten, jeg skal heller bygge den opp.

Men alt i alt… Ord sårer så mye. Et ord kan lime seg fast til siste dag. Vært så snill å tenkt over ord du bruker, og en ting til. Hvorfor i det hele tatt si dem? Får man noe godt ut av det? Nei. De ordene kan være med å ødelegge et liv, personen som har sagt det kan være med å ødelegge et liv. Vil man virkelig det?

 

 

 

 

 

Antrekk til høsten!

Herregud, tenkt at der allerede er høst! Sommeren går alltid alt for fort. Men plutselig er den her igjen. Jeg har ikke råd til kjempe mye klær nå da jeg bo på hybel og kan virkelig kjenne på hybellivet når det kommer til økonomi haha. Så jeg prøvde mitt beste å finne noe i klærne mine som kan hjelpe dere med å finne litt inspirasjon til antrekk dere kan sette sammen bare fra klesskapet.

Ooooog jeg må si med en gang at selvbruninga på hendene gikk ikke helt etter planen, men men. har også lagt til link til de klesplaggene som også er i salg nå. Mye av det jeg har er dessverre kjøpt minst et år siden, men går alltids til å finne lignede.

Genser: HER 

Genser: HER

Bukse: HER

 

Dette gleder jeg meg til å skje i år

Vi er allerede i September, tenk det! Dette året har vært så rart, trist, men likevel gått så utrolig fort. Nå er det faktisk bare igjen 3 måneder til vi er i 2021 og jeg skal ærlig si at jeg håper det blir bedre enn dette året. Gleder meg til å bli ferdig med det og legge det bak meg og kalle det historie.

Kjempe for å vinne igjen:

Jeg har som sagt ikke vært i topp humør i det siste. Jeg tror jeg vet hva som skylder det, men jeg tenker jeg bare skal gi faen. Jeg orker faktisk ikke å bry meg. Jeg er kjempe glad for de vennene jeg har fått og som også bryr seg om meg for den jeg er. De dømmer meg ikke. De vet jeg sliter psykisk og likevell vil være med meg. Jeg har så mange ganger blitt dømt fordi jeg ikke har det bra, så det gjør meg faktisk veldig glad. Så nå må jeg bare jobbe litt med meg selv. Jeg begynner desverre å bli veldig slapp igjen etter skolen, men det er bare å ta noen vitaminer så vi det bli bedre (har det sånn vert år så vet hva som skylder det), og jeg håper så utrolig mye at jeg klarer å lage antrekk innlegg også til dere! Må bare være kreativ å finne et sted å stå på den lille hybelen min hahah.

Halloween:

Jeg har egentlig ikke noe planer til det, men jeg tror at jeg vil finne på noe den dagen. Har ikke feiret det på 4 år og jeg savner det egentlig. Eneste som jeg ikke liker med halloween er det den dagen vi måtte avlive Tusse… det er allerede 3 år siden. Uansett, det er på tide å faktisk ha det gøy igjen på den dagen. Blir kanskje ikke som før da vi gikk å banket på dører til andre, men noe blir det vell.

Bursdagen min:

Endelig har jeg faktisk begynt å glede meg til bursdagen min. Jeg har klart å respektere det at jeg blir snart sett på som myndig og at en fase i livet mitt er over og et snart vil begynne. Jeg synes selvfølgelig det er kjempe rart å tenkte på… men nå har jeg faktisk snart levd i 18 år og jeg er glad jeg har kommet så lang. Jeg skal gjøre 10 åringe meg stolt. Skal og reise hjem den helga siden jeg er heldig som har bursdag på en Lørdag i år, så jeg får vært med dem. Har allerede begynt å tenke på hvilke kaker jeg skal ha.. wops.

Jul:

Haha, jeg gleder meg ALLTID til jul. Jeg gleder meg så mye at jeg faktisk bruker julepysj akkurat nå… hehe. Gleder meg bare til den koslige stemningen da og være med familien min. Det beste med julen er jo å kunne gjøre noe sammen med dem. Jeg er kjempe glad i familien min, og ville ikke klart meg uten noen av dem.

Hybel tour!

Nå har jeg allerde bodd her i over en måned! Tenk så fort tiden har gått, og snart er det vel snart jul også? Uansett, jeg har endelig laget en hybel tour video som jeg har lovet dere. Det tok sin tid, men jeg ville ca ha alt på plass før jeg viste dere den og ikke bare rot haha.

Besøk av mamma!

I dag kom mamma en tur nedover, og kan si jeg er kjempe glad for det!

(kommer ikke til å vise mamma på bloggen, da hun vil være privat)

Hun henta meg på skolen, så dro vi ned til strandtoget for å spise middag. Nå husker jeg ikke hva cafen heter, men den er oppe i 2 etasje der og de har så god mat! Jeg har alltid Pasta Carbonara der.Vi handlet inn litt mat til meg, også hadde også med noe mat fra hjemme. Så nå tror jeg klarer meg fint til høstferien. Fikk også kjøpt litt ting jeg trengte generelt også, så det var supert.

Hun hadde også med seg 2 pakker jeg hadde bestilt hjem (viste dere de på snap, makeupvlog02). Der jeg hadde  bestilit et nytt serum, fundation og et nytt deksel! Godt å ha fylt på det jeg mangler. Nå mangler jeg bare primer… for den jeg har brukt i dag gjorde at sminka bare falt av! Hadde bare igjen sminke i midten av ansiktet og resten hadde falt av så det ble en “ramme” rundt ansiktet mitt… ikke særlig fint.

Kjenner jeg gleder meg kjempe masse til å komme meg hjem igjen i en liten periode. Når jeg var hjemme sist helg gikk det litt for fort, og følte jeg ikke fikk noe tid med noen. 2 uker kommer til å gå fort! Mamma hadde dessverre ikke med seg Buster, da det bare hadde blitt mye stress for han, men det gjør bare at jeg gleder meg enda mer til å se han igjen! Eller går det an å glede seg mer? hehe

Hvordan går det med dere?

Tips til selvbruning

Okey, jeg er ingen ekspert når det kommer til selvbruning men jeg har jo prøvd et par gjennom de siste årene og nå har jeg funnet en favoritt!

Denne får dere for en hundrelapp på vita og Cubus, så det passer enda mer perfekt til de som ikke har råd til å kjøpe mye dyrt. Før brukte jeg coco brown sin, men synes den gikk av etter første dusj. Spurte meg litt rundt og da ble denne anbefalt og jeg måtte bare prøve.

Jeg har i fargen dark, den blir ikke alt for mørk, men akkurat passe farge. Den legger seg ikke stygt på noe steder, ikke en gang hendene! Fargen faller selvfølgelig litt av etter hvert, men for meg passer det å ta på etter hver andre dusj. Nå i denne tiden også der det er kjempe viktig å holde hendene rene så faller den ekstra av der, men det gjør meg ingenting og er egentlig ikke noe å klage på.

Mine tips til dere som vil prøve selvbruning eller ikke føler de får det til:

  • Skubb huden når du dusjer
  • Smør deg inn med fuktighetskrem over hele kroppen etter dusjen
  • Vent til kremen har kommet inn i huden og du er helt tørr
  • Smør igjen på der huden blir “samlet” f.eks albuer, knær, fingrene
  • Påfør med en hanske i sirkel bevegelser

Om du velger å sove med det eller gå med det en hel dag er helt opptil deg! Lykke til.

Hvor er jeg om 5 år?

Jeg er enda bare 17 år, men om 5 år fyller jeg 23 år! Jeg har jo mine drømmer… Jeg tror ikke jeg har fylt alle allerde da, men jeg håper jeg er på god vei.

Familie og bosted:

Jeg har alltid tenkt at jeg vil ha barn tidlig, og har jeg fått livet på plass om 5 år kan det hende jeg faktisk har begynt å tenkt på det litt mer. Jeg håper også at jeg har funnet meg en leilighet eller hus jeg trives i, men hvor vet jeg faktisk ikke. Jeg trives godt i Lillehammer, men savner Sørlandet hver dag og ønsker egentlig å flytte ned dit… Men ting kan jo skje som gjør at jeg ikke gjør det. Hadde jeg vært i samme situasjon som jeg er i nå om noen år, hadde det vært stor sjanse at jeg hadde sakt hade til Gudbrandsdalen for godt.

Reiser:

Jeg har alltid drømt om å reise… Roma, Paris, Hellas, London osv. Jeg er så utrolig eventyr lysten og jeg håper at de neste 5 årene har jeg reist minst et sted jeg har drømt om. Det aller beste hadde vært å reist med noen som gjør meg glad og er glad i. Jeg krysser fingrene, jeg skal virkelig jobbe for denne drømmen.

Jobb:

Om 5 år må jeg være ferdig med den utdanningen jeg driver med nå, har igjen dette skoleåret også 2 år i lærling. Forhåndsvits har jeg fast jobb og trives der.

Sosiale medier:

Krysser fingrene for at jeg ikke har gitt opp denne drømmen. At jeg har kommet meg et godt stykke opp, og at jeg er stolt over det jeg har gjort til da. Jeg er stolt allerede over hvor langt jeg har kommet. Jeg driter i hva folk sier om hobbyen min.

Livet generelt:

Jeg håper at humøret mitt, tankene mine, selvtilliten min har blitt bedre. At jeg ha noe glede meg til, at jeg kan smile et ekte smil hver dag. At jeg har de rette folkene i livet. Jeg vet at desperasjon og alt det er ikke noe man vokser seg av, men at jeg er nærmere i å vinne kampen. Jeg er bare 17 og er allerede lei av denne følelsen, men jeg gir ikke så lett opp!

Jeg er ikke perfekt, og det er greit

Jeg har alltid vært annerledes. Jeg har alltid vært litt barnslig. Jeg har alltid snakket rart. Jeg har alltid hatt en annerledes stil. Jeg bruker mye sminke. Kroppen min forandrer seg hele tiden. Jeg kan gråte. Jeg kan le. Jeg kan smile falsk og ekte. Jeg kan stenge meg inne. Jeg kan åpne meg opp.

Jeg har ikke hatt det helt topp i det siste. Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg skal dele mine tanker jeg har hatt i det siste med dere.

Jeg er lei av å bli et valg- Jeg er ikke et valg. Finnes så mange situasjoner jeg har hatt i de siste årene der noen har sett på meg som et valg. Er du virkelig glad i noen så er det en selvfølge at du vil være med dem. At du vil være med den personen. Jeg vil uansett ikke bli valgt, fordi er jeg allerede et valg er jeg ikke god nok for deg og det er ditt tap. Jeg kjenner meg selv, jeg vet hvordan jeg er når det kommer til andre. Jeg har lovet å ikke såre noen før, men de har såret meg. Jeg er så lei av det.

Ensomheten- Den har heldigvis blitt mye mindre nå, og jeg er ganske sikker på at de som har gjort at den har blitt mindre vet hvem de er. Jeg har aldri vært den som trenger mange venner, eller være den “populære” eller mest likte. Det jeg trenger i mitt liv er noen som bryr seg om meg som den jeg er. De som faktisk tåler meg på alle mine måter: sur, glad, sint, trist osv. Det er det som er venner.

Mislikt meg selv- Noen ganger kan jeg se i speilet og tenkte “fy …..”. Noen ganger liker jeg bare ikke det jeg ser, og ønsket jeg så ut som noen andre. Noen jeg har sett på skolen, butikken osv. Men jeg vet innerst inne at de også har tenkt det. Jeg har selv fått meldinger “skulle ønske jeg var deg, du er så pen!” og jeg synes de er mye penere enn meg.Tro meg, dere vil ikke være meg. Jeg vet mange tenker det, fordi de ikke føler de har bra nok utsende for noen personer, har blitt kalt visse ting osv. Det er noe som har gjort at du tenker det, og det begynte ikke med at du tenkte sånn først.

Aldri er bra nok- Som jeg skriver over, jeg synes ikke utsende kan være bra nok. Det er ting jeg misliker med fjeset, kroppen og personligheten min. Det å bli mobbet, utestengt, misbrukt osv sliter ganske mye. Det har alltid vært noe med meg som aldri har vært bra nok. En av de 3 tingene har aldri vært bra nok for noen.

Gitt mer faen- Jeg har funnet ut nå at jeg skal leve mitt liv. Jeg orker ikke å prøve å være perfekt, fordi jeg er ikke det. Så lenge jeg gjør mitt beste og lever livet som jeg vil er jeg faktisk fornøyd. Er det noen som ikke liker meg for den jeg er så gir jeg faen i det og. Det er en grunn til jeg er kresen på hvem jeg tar inn i livet: det er de som respekter meg for den jeg er. Sårer noen meg, gir jeg ikke en sjanse til. Bare det å spørre om en ny sjanse kan si mye, det har blitt ødelagt en gang før. Hva stopper det for å gjøre det igjen? Er du glad i meg, sårer du meg ikke.

Øvelsekjørt for første gang!

Det er under 3 måned til jeg fyller 18 og jeg begynte først nå og kjenne det at jeg vil begynne prosessen med å få lappen!

Jeg har aldri følt noe stress med lappen, og gjør det egentlig ikke nå heller. Har uansett ikke behov eller plass til bil på Lillehammer. Det jeg vil er å begynne å øvelsekjøre. Så i dag tok jeg å bet tennene sammen og satte meg bak rattet. Herregud så skummelt og rart det var først! Men jeg fikk ganske så raskt kontroll og det gikk fint.

Begynte bare å kjøre på en åpen plass, for å få kontroll og bli kjent med bilen. Vi kjøre der litt og så sa mamma at jeg skulle prøve å kjøre opp et sted der det ikke er sånn kjempe mye trafikk, og det gikk fint det også. Det var litt annerledes enn det jeg trodde, men også enklere. Nå har jeg bare prøvd automat nå siden jeg er så usikker på meg selv når det kommer til å styre noe sånt selv. Mamma sa vertfall at jeg var flink til å være første gangen så det setter jeg pris på!

Jeg kan også legge til at det er helt normalt og vente med lappen. Er flere der ute som ikke har øvelsekjørt selvom de er langt over 18. Er litt lei å av å høre sånn “du burde snart begynne” “jeg brukte så og så lang tid til å lære meg å kjøre” “Du burde egentlig få lappen så fort som mulig så du burde snart starte”. Jeg bestemmer sånt selv, og hvorfor stresse med det? Hadde jeg stressa med det, hadde jeg heller ikke fått det til. Jeg er klar nå, og da vil jeg også klare det.

Hjemme!

Kan si trygt at jeg angrer ikke på at jeg reiste hjem. Så godt å komme meg litt bort igjen.

Dere som følger meg på snap vet også det at jeg skulle ha en presentasjon i dag, og jeg kan si at det kunne gått bedre, men jeg klarte det uansett. Er kjempe lenge siden jeg har hatt en presentasjon nå også, siden vi nesten aldri hadde i det i fjor. Kan bare huske en norsk presentasjon vi hadde i begynnelsen av året, som gikk kjempe bra igjen. Håper bare at det vil bli bedre, og at jeg klarer å gjøre meg mer klar for det

Uansett har jeg kommet hjem, og jeg er så glad for å se denne gode pelsdotten igjen! Snap minnene mine er allerede fulle av bilder av han som jeg bare har tatt i dag! Det er virkelig noe annerledes med å ha dyr rundt seg og ikke.

Nå skal jeg snart legge meg i min egen seng! Herregud så godt det blir. I morgen skal jeg også øvelsekjøre så vi får se hvordan det går… Ellers har jeg ikke noe mer planer enn å bare slappe av og bruke tiden men familien her, og buster!