Jeg er oppvokst i Lom der jeg har oppelvd mye godt og vondt, men en ting jeg alltid har følt på er at jeg ikke føler meg hjemme. Mye av det er hvordan jeg har blitt behandlet i fortiden. Jeg har aldri blitt godt likt i dalen og vil heller aldri bli det. Jeg har følger fra dalen som støtter meg 100% og jeg elsker dem sååå mye! <33 Det negative kommer dessverre gjennom mye fortere enn det positive.
Helt siden YOLO appen kom ut, har jeg fått vite mer og mer hva folk faktisk tenker om meg her opp. Noen synes jeg er barnslig, overreagerer, synes synd i meg selv, mens andre synes jeg er så utrolig sterk og heier på meg. Jeg har blitt stoppa på butikken etter jeg la ut min første video om nett har der jeg fikk beskjed om å aldri gi opp, og det skal jeg heller ikke. Jeg er ganske sikker på at de som faktisk følger meg og støtter meg har fått med seg at jeg gir ikke opp så lett og jeg er ikke lett å knekke.
Men, etter netthat av og på i 3 år vil jeg ikke bo her lenger. Gudbrandsdalen er en fin plass, men er man oppvokst og blitt sett ned på hele barndommen så er ikke dette rette stedet, for det vil aldri ta slutt. Jeg kan nesten si at jeg enda blir mobba helt usyngelig, for jeg blir enda baksnakket og gjort narr av. Det vet jeg takke være YOLO appen.
Jeg flyttet til Lillehammer med et håp om å kunne starte på nytt: nye venner, ny plass, ny skole, nye muligheter. Det viste seg å ikke være en helt ny start, men en bitte liten en. Jeg trivdes godt her i fjor og egentlig nå også, men den følelsen er borte. Jeg har fått kjempe gode venner her, som jeg setter så mye pris på og vil ha med meg videre i livet. Hadde jeg hatt mulighet til å flytte nå, ville jeg ha gjort det. Jeg må nesten se til sommeren hvordan det blir. Er lettere sagt enn gjort. Skulle ønske jeg kunne føle meg hjemme, men det gjør jeg dessverre ikke. Eneste stedet jeg vet jeg føler meg hjemme er nede på Sørlandet, og det har mye med at jeg har en familie det nede som tar meg imot med åpne armer.
