Nå satt jeg og mamma å se på nyhetene om hvordan Norge skal åpne igjen. Jeg skal gi dere mine meninger så jeg snakker ikke for alle her, men jeg vet at noen er enige med meg.

Det har gått 2 måneder siden skolen stengte, og jeg selv føler at jeg endelig har vandt meg med det, men nå må jeg komme meg inn i skole hverdagen. Jeg synes det er for tidlig å åpne, jeg synes det er bedre å være på den sikre siden med å holde det som kan holdes stengt (med tanke på bedrifter som står i fare om å gå konkurs som må åpne). Jeg går vg1 og jeg må ikke på skolen, jeg må gå et år til. Jeg hadde klart meg fint med hjemmeskole til sommeren, og heller fått en helt ny start etter sommeren.

Jeg er redd for at det blir større smittefare når så store mengder skal være sammen, det er ikke så få elver på en skole. Jeg er redd for at jeg kan være en grunn til at noen dør, og det vil jeg ikke leve med resten av livet. Jeg føler at det ikke er trygt enda å møte så store mengder på en liten plass. Jeg skal si det at jeg falt sammen i gråt når jeg hørte det på tv’en. Min psykiske helse er heller ikke klar, jeg har endelig klart å bygge meg selv opp og jeg vet at den kommer til å falle ned igjen. Jeg gruer meg til å bo på hybelen igjen og stresse med buss hver eneste dag.

Men, uansett hva jeg sier kan jeg ikke endre noe. Jeg og mange andre må bare bite sammen tennene og komme oss igjennom det. Jeg vet også at mange er kjempe glade for å komme på skolen, og det skjønner jeg godt. Jeg håper virkelig at dere skjønner hva jeg mener. Gjerne kommentere under hva dere synes!