Jeg hadde egentlig ikke tenkt å lage et blogg innlegg i dag. Men jeg følte for å dele litt mer med dere hvorfor jeg ikke har hatt det så bra. Jeg har alltid sagt at jeg skal være åpen og ærlig med dere, og det holder jeg enda og vil gjøre i en laaang fremtid.

Som dere vet har jeg vært i et forhold over i 1 år, og i går tok det slutt. Vi begge to er enda venner, men vi måtte avslutte forholdet pga vår psykiske helse. Uansett hvor hardt det er så er det alltid best å tenkte på hva som er best for seg selv. Jeg skal også si at jeg håpet på at vi kunne ha prøvd til sommeren, ikke bare fordi vi gå i samme klasse, men også fordi jeg jeg hadde et håp. Jeg tror også at denne corona krisen har ødelagt litt siden vi var var så vandt med å være med hverandre hele tiden, som nå ble til nesten ingen kontakt. Vi har alltid vært flinkere til å snakke med hverandre face to face som selvfølgelig er bra at vi kunne, men over nett så ble det vanskelig.

Dere som følger meg på snap har sikkert sett det at jeg har gråtet mye i det siste, og det er fordi jeg innså at dette forholde ikke var bra for noen av oss og at vi måtte gå fra hverandre. Jeg fikk klager på at jeg la ut at jeg gråt, men nå skjønner dere sikkert hvorfor jeg gråt så mye. Pluss at jeg får også mange fine meldinger at de liker at jeg legge ut at jeg ikke har det så bra fordi det hjelper dem og det er det jeg vil. Hjelpe andre.

Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre om skolen starter igjen. Jeg vil ikke at den skal starte igjen. Det er 6 uker igjen, så det er så lite vits uansett. Akkurat nå vil jeg egentlig bare være hjemme med mamma og Buster og ikke sitte alene på hybelen i 6 uker. Jeg håper dere skjønner meg. Tusen takk for at du leste, masse klem til deg!