I går skrev jeg om hva jeg har lært av dårlige vennskap, og i dag hva jeg har lært av gode vennskap.
De liker å se deg oppnå ting: De blir like glade som deg om det skjer noe stort i ditt liv. Når jeg hadde fått så og så mange seere på vloggen ble de like glade som meg og var like spente osv, de sa liksom ikke bare “åh” og ikke brydde seg. Selv hopper jeg av glede når noe godt skjer dem, haha.
De blir trist om du ikke kommer på skolen, fordi de vet de vil savne deg: Når en av mine venner har vært borte fra skolen en dag, er det en følelse om at noe mangler og det blir liksom ikke helt det samme. Når jeg selv måtte ha vært borte fra skolen, og jeg har kommet tilbake så får jeg høre “jeg har savnet deg så!” “så glad for at du kom i dag, blir ikke det samme uten deg”. Det varmer hjertet mitt så utrolig mye!
Du vet du kan stole på dem: De trenger ikke å si “du kan stole på meg” uten at du vet d fra før. Når du kjenner en person godt og du vet at dem er glad i deg, sier det seg selv.
Ting går begge veier: Det er ikke bare en som spør om å finne på noe, det er ikke bare en som betaler, det er ikke bare en som vil snakke osv. Når det går en vei, er det som regel man får et nei hvis man spør om å henge. Alle skal ville finne på noe osv. Hvis de skylder deg penger, gir de til deg så fort de kan.
Dere kan snakke om alt og ingenting: Dere kan snakke om det mest seriøse ting, men også det mest barnslige. Dere kan sitte å gråte sammen, men også dø av latter! Begge to er en veldig fin følelse.
Du føler deg ikke som en plage: Jeg selv har følt at jeg bare er en plage for dem jeg har vært med før, men nå i den vennegjengen jeg har nå føler jeg at de bare er glad for at jeg er der, og når jeg ikke er der får jeg dårlig samvittighet. Du skal føle deg velkommen og en del av gruppen, du skal føle at du kan delta i samtaler uten å være en brems.
Les også hva dårlige vennskap har lært meg her
