Som de fleste har fått med seg gikk jeg inn med en “30 dager uten sukker” der jeg skulle holde meg unna fastfood, godteri, altså alt det som blir sett på som usunt. Jeg fikk den utfordringen av en venn over snap, men grunnen til jeg sa ja til det er fordi jeg kjenner på kroppspresset. Jeg følte jeg måtte gå ned i vekt og likte ikke det jeg så i speilet.
Han sletta meg på snapchat i går, og da tenkte jeg “vet du hva fuck den 30 dager uten sukker” mest fordi han kalte meg feit for å ikke veie 50-55kg. Noe som er helt absurd, jeg kunne aldri ha veid det og hatt et sunt kosthold fordi jeg kjenner kroppen min. D er ikke noe ille med å veie 50-55kg om noen gjør det, men da har man kanskje en kropp som er sunn med den vekten. Jeg er ikke den tynneste, men ikke den kraftigste heller. Er faktisk midt i mellom der.
Det jeg vil fram til: vekt har ikke noe å si uansett. Den vekten du har på badet skal ikke bli brukt og heller blitt tenkt på som “bortkasta penger” fordi det kan fort bli en farlig sirkel. Jeg har egentlig ikke veid meg på flere år fordi jeg vet hvor ille det kom inn i psyka mi, og bare det at han fikk meg til å veie meg er sjukt. At jeg var villig å føle det jeg følte før? Nei, vet du hva. Kroppspess er noe som har kommet for å bli dessverre, men jeg vil vertfall prøve at noen ikke føler det like sterkt som før. Sliter du med vekt: finn heller noe som passer deg og din kropp. Finnes så mye forskjellig, både kosthold og trening.
Men meg som er 17 år, skal jeg virkelig slutte med all godsaker bare fordi noen synes jeg veier for mye? Bare fordi jeg er redd for at kroppen min ikke skal være god nok for andre? Nei, jeg skal ikke det. Jeg har også dessverre fått den tanken “nei jeg kan ikke spise mer i dag” fordi jeg er redd for å legge på meg. Eller “jeg burde ikke ta en bit til” “spiste for mye til middag, blir ikke kveldsmat på meg” osv. Er det ikke helt sjukt hvordan kroppspress har knytt seg oppi hodene våres? Hva er det kroppspress får oss til å gjøre mot oss selv?! BARE fordi vi er redd for å ikke ha en bra nok kropp for andre.
Jeg håper virkelig du som leser dette har forstått at din kropp er helt perfekt uansett. Ingen burde sulte seg, for å føle seg bra nok, ingen burde føle at de ikke kan spise det de vil. Du lever en gang, og bruke dette livet med å være bekymret over at kroppen din er bra nok eller ikke burde du virkelig ikke, bortkastet tid. Du skal leve DITT perfekte liv! Selvfølgelig skal man ta vare på kroppen sin, men det er jo en grense på hvor streng man må være. Det er en forskjell å passe på kroppen og sulte den. Selv ble jeg helt nede i humør og det vil jeg ikke. Jeg vil være glad, ikke sur bare fordi jeg er streng på hva jeg spiser.
