Hva jeg har lært av gode vennskap

I går skrev jeg om hva jeg har lært av dårlige vennskap, og i dag hva jeg har lært av gode vennskap.

De liker å se deg oppnå ting: De blir like glade som deg om det skjer noe stort i ditt liv. Når jeg hadde fått så og så mange seere på vloggen ble de like glade som meg og var like spente osv, de sa liksom ikke bare “åh” og ikke brydde seg. Selv hopper jeg av glede når noe godt skjer dem, haha.

De blir trist om du ikke kommer på skolen, fordi de vet de vil savne deg: Når en av mine venner har vært borte fra skolen en dag, er det en følelse om at noe mangler og det blir liksom ikke helt det samme. Når jeg selv måtte ha vært borte fra skolen, og jeg har kommet tilbake så får jeg høre “jeg har savnet deg så!” “så glad for at du kom i dag, blir ikke det samme uten deg”. Det varmer hjertet mitt så utrolig mye!

Du vet du kan stole på dem: De trenger ikke å si “du kan stole på meg” uten at du vet d fra før. Når du kjenner en person godt og du vet at dem er glad i deg, sier det seg selv.

Ting går begge veier: Det er ikke bare en som spør om å finne på noe, det er ikke bare en som betaler, det er ikke bare en som vil snakke osv. Når det går en vei, er det som regel man får et nei hvis man spør om å henge. Alle skal ville finne på noe osv. Hvis de skylder deg penger, gir de til deg så fort de kan.

Dere kan snakke om alt og ingenting: Dere kan snakke om det mest seriøse ting, men også det mest barnslige. Dere kan sitte å gråte sammen, men også dø av latter! Begge to er en veldig fin følelse.

Du føler deg ikke som en plage: Jeg selv har følt at jeg bare er en plage for dem jeg har vært med før, men nå i den vennegjengen jeg har nå føler jeg at de bare er glad for at jeg er der, og når jeg ikke er der får jeg dårlig samvittighet. Du skal føle deg velkommen og en del av gruppen, du skal føle at du kan delta i samtaler uten å være en brems.

Les også hva dårlige vennskap har lært meg her

 

 

 

 

Hva dårlige vennskap har lært meg

I går når jeg skrev hva 2020 har lært meg, tenkte jeg. Hvorfor ikke skrive om hva kjærlighet og vennskap også har lært meg? Kanskje jeg kan lære bort det jeg har lært med å fortelle det, så andre slipper å være i de situasjonene jeg selv har vært i. For tro meg.. jeg har lært mye fra det vonde. Så i dag blir d hva jeg har lært fra dårlige vennskap, en dag av gode vennskap osv.

Venner skal være glad og triste på dine veine: Jeg har faktisk opplevd at jeg har mistet besteforeldre, men ikke fått en eneste kondolerer av folk som liksom skulle være mine venner. Jeg har oppnådd mål, eller gjort noe som jeg er glad for, men ikke får et gratulerer en gang. De har ikke vært glade eller triste på mine veine, de har gitt faen. Nå når jeg har gode venner, så har jeg opplevd helt d motsatte. Jeg selv kan bli glad og trist på mine venners veine, og derfor vet jeg at de jeg var venner med før at det var galt.

Når du trenger noen å snakke med, gir de gode svar: Jeg har hørt “om du trenger noen å snakke med er jeg her”, men er de det? nei. De sier bare sånn små ting “d går bra” “det vil bli bra igjen” de gir ikke svar på det du snakker om og forteller. Om de ikke gir gode svar, tenker jeg egentlig litt på har de egentlig orket å høre etter det du snakker om/lest alt du har skrevet?

De skal ikke tråkke deg ned: Jeg har blitt kalt diverse ting, og unnskyldingen har vært at det bare er kødd. Okei, kanskje de første gangene med et par dagers mellomrom er ok og blir tatt for kødd. Men skjer det fler ganger i uka i over en lang periode (flere mnd) blir det ikke tatt som kødd lenger. Det blir bare sårene, og sier du ifra, men ikke hører etter er det hvertfall sårene. De skal heller ikke gjøre narr av ting du gjør, men heller støtte.

De skal være støttende: Jeg som driver vlogg på snap, har satt pris på når folk deler. Det viser at de støtter det jeg driver og vil hjelp meg på veien. Men har de ikke villet for en eller annen dom grunn som “jammen jeg legger aldri ting på story” “jeg gir ikke ut sh” når de selv har tatt telefonen min og gitt til seg selv uten å spørre meg blir d faktisk for domt asså, seriøst?

De skal ikke bli sjalu på livet ditt: Har du fått deg kjæreste? Har du fått ny hund? Skal du flytte til et fint hus? Skal du få noe de også ønsker seg? Og de bare snakker negativt om det, og prøver å få deg til å bytte mening om det? Nei, de skal faktisk være glade for deg!

Jeg er nå i en alder av 18 år, og jeg har for første gang fått venner som faktisk bryr seg om meg. Jeg har venner som snakker fint om meg bak ryggen og ikke baksnakker. Men, jeg er faktisk litt glad for det fordi jeg har lært meg hva vennskap på den harde måten, og den lærskapen skal jeg bringe med meg videre til dere.

 

 

 

 

 

 

Hva 2020 har lært meg

2020… så glad for det året er historie nå. Vi er allerde inne en uke i 2021 og jeg er allerede vant med det nye året, det sier kanskje sitt. 2020 var et år som vi alle har lært mye, og jeg vil dere med dere noe av hva jeg har lært!

Ikke ta ting for gitt: Vi tok å spise ute for gitt, være med venner, kunne gi en klem, leve uten frykt fra noe osv.. plutselig kom korona og landet ble et helt annet et føltes det som.

Ikke miste håp: Korona har gått både ned og opp, noen ganger er det som det er livsfarlig og så har det roet seg også går det sånn. Korona er alltid i bakhodet, og vi tar hensyn sammen. Vi må bare ikke miste håpet at det vil bli bra igjen, vi må bare være tålmodige og holde sammenIngen beskrivelse er tilgjengelig.

Nok om korona… nå er det ting jeg person har lært

Hør etter på røde flagg: Jeg ble da rundlurt av en person.. spilte på følelser som bare det og manipulerte på det groveste. Når man ser røde flagg så hør etter det, det kom for en grunn. IKKE tenk “det vil bli bedre” fordi det blir bare verre med tiden.

Føler man at de er feil folk å være med: ja så er de det. Tenk etter: gjør de deg glad? setter de pris på deg? Bryr de seg? Blir de glade og triste på dine veine? Blir de sjalu på livet ditt? osv… Finn heller venner som bryr seg, det gjorde jeg og er evig glad for det. Byebye fake Friends.

Ikke la meg knekke av hat: Siden jeg begynte med sosiale medier har jeg fått hat ganske ofte og mye. Jeg har lært meg det at ja det finnes folk som ikke liker meg der ute og det er greit. Finnes folk som jeg ikke liker heller, alle kan ikke like alle. Vi er sånn, det er en del av å være et menneske. Selvom jeg kan få mye hat, er det bare en ting å huske på: jeg gjør dette for min del, men jeg er en hjelp også for andre. Så for både meg og de jeg faktisk hjelper, så lar jeg meg ikke knekke.

IKKE FARGE HÅRET HJEMME: Trenger jeg å si mer? hahaha

Mål jeg vil nå dette året!

Enda et nytt år, hvordan dette året blir vet ingen. Ganske sikker på at vi alle håper på et bedre år, og at corona vil bli mindre av. Vi får bare se og håpe på det beste, med å gi dem beste innsatsen man kan gjøre selv.

Gjøre mer med det jeg vil: Jeg elsker å sitte å skrive, jeg elsker å lage videoer, jeg elsker å vlogge på snap. I år vil jeg fokusere mer på det! Jeg har kommet et stykke og er ingen vits i å stoppe. Jo lenger og hardere jeg jobber med det, jo lenger kommer jeg. Uansett så liker jeg å gjøre det, så hvorfor ikke?

Jobbe med meg selv: Jeg sliter psykisk og det er bare en måte at jeg kan får det bedre på: jeg må gjøre noe med det selv. Jeg vil finne gleden igjen dette året, og jeg er på god vei. Jeg er i en god periode nå med venner og kjæreste. Selvfølgelig er noen dårlige dager og dårlige hendelser men de skal jeg stå opp imot. Jeg skal stå opp imot all hat, og vise at jeg ikke lar meg knekke, selvom jeg tror jeg har vist det veldig mange ganger. Det mest utfordrene blir vell sommeren, fordi alle jeg kjenner bor 2 timer unna når jeg bor i Lom. Men i motsettning fra i fjor har jeg enda flere å snakke med uansett. Simen kommer også til å besøke meg et par ganger. De dagene jeg er alene får jeg være med familie og jobbe med bloggen som jeg også gjorde i fjor, og jeg koste meg med det egentlig!

Flytte: Jeg har allerede flyttet til en leilighet i år, men jeg skal flytte hjem til sommeren også når den tiden kommer. Men etter sommeren begynner lærligstiden min, hvor og hvordan den blir er jeg usikker. Tanken er å flytte til et helt nytt sted og prøve å finne litt ro der, for jeg trenger virkelig å komme meg ut fra dalen. Lillehammer er en veldig fin plass, men å prøve noe nytt skader ikke. Oppdaterer dere selvfølgelig hvordan det blir når den tiden kommer.

Få kjøpt mer utstyr til hobbyen min: Jeg har blogget fra en skole pc siden jeg startet blogg.. Jeg har dårlig lys til videoer og bilde. Stable bøker for å få kamerat langt nok opp osv. Nå er jeg lei, nå vil jeg kjøpe meg litt mer utstyr. Dette året skal jeg kjøpe meg en mac book, ring light og kamerastativ.

I morgen flytter jeg!

I starten av desember, snakket jeg om å flytte. At jeg hadde funnet en leilighet og at det ble mye kluss fordi det var noe feil i leiekontrakten med den forje hybelen. Men jeg fikk det til!

Hvorfor? Fordi den hybelen jeg hadde før var utrolig liten og jeg hadde et rom pluss bad. Den er utrolig sentral og tok meg 30 sekunder til butikken. Jeg trivdes der ja, men jeg kjente etter hvert at det var i det minste laget. Jeg hadde ikke tenkt å flytte til noe nytt egentlig, men jeg var tilfeldigvis på facebook og så en leilighet like sentral, samme pris, men enda større! Så tenkte jeg at det skader ikke å prøve. Jeg sendte melding og var på visning. Jeg kunne få leiligheten og jeg fikset at jeg kunne si fra meg hybelen jeg hadde fra før på en kort tid. Jeg er en person som ikke gir opp så lett, så jeg prøvde så hardt jeg kunne og fikk det til til slutt!

Så i morgen flytter jeg inn, jeg skal se om jeg kan vise dere hele leiligheten pga at det kan hende jeg ikke bor der alene som egentlig var planen, men det får vi se. Det ser ut som det går rett vei! Så, tirsdag skal vi begynne på skolen igjen og derfor må jeg nedover i morgen og da flytter vi også samme dag. Gru-gleder meg litt, men skal bli godt å få et skikkelig kjøkken, stue, bad og soverom! Jeg slipper å stappe alle klærne mine i en skuff, og at klesstativet nesten falle sammen, fordi det er skapplass der! Er bare utrolig glad for det, hehe.

Skal bo der til sommeren, også er det flytte hjem til Lom. Bare 6 måneder igjen med skole! (nå kl 18:11 søndag 3.1 sier de på nyhetene at skolen anbefales å være stengt og ha hjemme skole, så vet ikke hvordan det blir med det, men vi flytter uansett siden jeg har sagt fra hybelen den 5.1)

 

Mest leste blogginnlegg i 2020

Gikk gjennom alle blogginnlegg for å finne de som er mest lest, og ser at de meste av dem er bare om psykisk helse. Noe jeg faktisk skjønner godt!

“HVORFOR SNAKKER DU SÅ STYGT OM DEM UTEN Å KJENNE DEM?”

Du er ikke til å stole på

Netthat og politi

Er dette mobbing?

Klare å komme på beina igjen

DETTE FANT JEG UT OM MEG SELV FOR 12 ÅR SIDEN

Nytt innkjøp!

Begynne å bli voksen?

Hvorfor snakker jeg så rart?

Jeg klarte det

Mine favoritt antrekk

Jeg er ikke bra nok

Fuck kroppspress

 

Tilbakeblikk fra året mitt

Nå er det et nytt år og det er jeg glad for. 2020 var ikke helt mitt år, men med så mye lærdom. Her er den en liten liste hvordan jeg hadde det i løpet av året og hva som skjedde. Jeg har slitt mye psykisk dette året, men kan si nå at det er bedre.

Januar- Det var ikke akkutar sånn kjempe masse som skjedde, men jeg var ikke helt i toppen når det kom til psyka. Jeg var egentlig med feil folk. Jeg elsket klassen min og linjet jeg gikk, men de jeg var med var folk jeg hadde kjent en stund og innerst inne visste jeg at de ikke var noe bra for meg, men jeg ville selvfølgelig ikke være helt alene heller. Hadde jeg kommet meg unna, vet jeg nå i etterkant at jeg kunne heller vært med en annen person som jeg enda er venn med i dag.

Februar- Jeg slet enda psykisk og ble utrolig skole lei. Jeg og exen bodde også på en hybel som var langt ifra sentrum og de dårlige busstidene så vi ble så og si isolert der, det gikk jo utover mye etter tid. Men, jeg bet tennene sammen fordi jeg visste dette skulle jeg klare.

Mars- Ja alle vet hva som skjedde i mars: korona. Vi fikk hjemmeskole og jeg valgte å reise hjem til Lom for å være der, mye bedre å være hjemme med familien min isteden for en isolert hybel. Hjemmeskolen gikk som den gikk, men det var ikke ille for min del. Jeg ble faktisk bedre psykisk fordi jeg kunne være litt mer sosiale med familien og kunne gå ut av døra.

April- Jeg og exen gjorde det slutt, noe som jeg var veldig beret på. Jeg visste at det ville skje og derfor var jeg veldig klar for det og gikk ikke mange dager jeg var over han. Men nå hadde jeg også visst det i minst 2 uker og hadde grått en del. Vi fant uansett ut at det var bedre at vi gikk vert for oss, og jeg er egentlig glad i det. Alle bekymringer gikk opp i luften og jeg kunne la tankene mine vile.

Mai- I mai kunne vi komme tilbake til skolen, og jeg bodde nå alene på hybelen. Vi hadde hjemme skole annen hver dag. Husker egentlig bare at jeg måtte være på hybelen 17 mai helt alene uten å kunne gå ned i byen… det var seriøst bare ille, håper det ikke blir sånn i 2021.

Juni- ja hva skal man si… fikk håret rødt, mista matlyst, hadde blitt lurt meg trill rund av en jævla drittsekk som utga seg for å være en bedre person enn det han egentlig var, sjukt at det finnes sånne folk! Enkelt og sagt: jeg fortale hva folk hadde gjort mot meg før, og han gjorde alt enda verre. Vist dere vil vite mer så finner dere det herJeg flytta uansett hjem til Lom igjen for nå var det sommerferie, tok 2-3 dager så kunne jeg fikse håret mitt første runde hos frisøren. Vi reiste også ned til Sørlandet ganske fort. Martin skulle til Kristiansand og ta en tatovering og vi reiste dit for han skulle snakke med dem først. Det var så gøy og noe jeg virkelig trengte!

Juli- Vi var enda på sørlandet og jeg var så utslitt pyskisk som jeg aldri hadde vært før: jeg var enda helt ødelagt av han, selvtilitt på bunnen, grudde meg til å reise til Lom pga hat, og fikk mye hat. Vi reise hjem til Lom og jeg var bare hjemme hele tiden. Den 25 derimot, var jeg med Martin på en biltur med Trollstigen og gjennom Geiranger, håper det blir en sånn til sommeren igjen, for herregud så gøy det var! Prøve også å jobbe med bloggen den del, og tok masse antrekks bilder og hadde det egentlig veldig gøy.

August- Jeg hadde enda ikke fått meg hybel, men jeg fikk skaffa meg en heldigvis og skolen begynte. Jeg var så nervøs første dagen, men det gikk egentlig ganske fint. Det gikk ikke lenge så hadde jeg blitt kjent med de andre jentene i klassen og hadde funnet min “gjeng”.

September- Skolen gikk egentlig veldig fint, og jeg har venner som gledet meg hver dag for å møte igjen. Psyken min var ikke helt med min side, men jeg var vertfall ikke ensom lenger og det er et stort steg! Begynte også å snakke med Simen <3

Oktober- Det var da jeg og Simen møttes første gang fordi vi skulle ta samme tog. Han kom også på besøk hos meg flere ganger etter. Kan si vi fant tonen egentlig veldig fort, noe som sjelden skjer med meg fordi jeg er en vanskelig person å bli kjent med.

November- Simen hadde vært hos meg hver helg i en måned, og han ble med hjem til Lom for å feire bursdagen min. Vi ble også sammen dagen før bursdagen min den 27.

Desember- Det har skjedd mye denne måneden: tentamen, korona, hjemmeskole, ny leilighet. Den dagen vi fikk vite tentamen oppgaven fikk vi også vite at det hadde blitt påvist smitte på skolen og en nærkonat var i klassen vår så i ble sent hjem samme dag. Vi ble satt i karantene noen dager etter, og jeg testa meg for korona for å være på den sikre siden selvom jeg ikke hadde noen symptomer. Jeg fikk svar dagen etter og den var negativ! Menst dette gikk på fikk jeg også en ny leilighet som jeg skal flytte inn i først i Januar, noe jeg er kjempe glad for. Så var de hjem til jul og nyttår.

Dette går jeg inn i 2021 med

Dette året har vært noe for seg selv, og jeg tror det er mange som har lært mye. Jeg selv har klart å komme meg ut i fra noe som ikke var bra i livet, og heller funnet et sted jeg føler meg hjemme.

Ikke falske venner, men ekte

Jeg har jo aldri vært helt alene, jeg har alltid hatt noen venner. Likevel så kan man kjenne på ensomheten om de vennene ikke er bra for deg. Bryr deg seg ikke om deg, eller vil være med deg så føler du deg ikke god nok for dem og tilslutt blir du ensom. Det har jeg følt i flere år med de vennene jeg hadde. I sommer var jeg faktisk helt alene det kan skylde at jeg ikke hadde de vennene lenger, grunn kan være at det er min feil, demmes feil eller vi bare har mista kontakt. Jeg hadde ei venninne på Lillehammer, men når man er i Lom så er det ikke enkelt å møtes så ofte. Sommeren ble over og jeg begynte på skolen. Der møtte jeg 2 fantastiske personer som får meg til å le og smile. Jeg føler meg ikke som en plager lenger og jeg har en ekstra liten grunn til å glede meg til skolen. Det er jeg så utrolig glad for.

En framtid

Man har jo en framtid uansett, men nå ser jeg den litt klarere. Jeg slutter på skolen året som kommer og jeg skal begynne som lærling, hvor vet jeg ikke enda. Jeg gleder meg mye til å starte som lærling og legge bak meg livet på skolen, selvom jeg vet jeg kommer til å savne det noen ganger. Det blir en helt ny fase i livet og et steg lenger.

Kjæreste som bryr seg

De som følger meg på snap og insta har kanskje fått med seg at jeg og Simen ble sammen 27.11. Asså ingenting kan beskrive hvor glad jeg er for det, og hvor glad jeg er i han. Trenger ikke å si mer for ingen ord kan beskrive hvor heldig jeg føler meg <3

Tanke om å flytte ut fra dalen, og denne gangen faktisk gjøre det

Er det en ting jeg er lei av så er det dalen: å bli dømt, å bli sett ned på, å være mislikt på en liten plass, “nærme” personer som baksnakker meg osv. Jeg har siden 5.klasse hatt lyst til å flytte ned til Sørlandet, men kanskje Sørlandet skal vente bitte litt til. Jeg har faktisk planer og å flytte fra dalen og komme meg til et nytt sted. Jeg trenger en litt annerledes fase i livet, der jeg bare prøver å finner meg selv, og oppdager nye ting.

Mot

Jeg har aldri vært redd for å skille meg ut, jeg har aldri latt meg styre av andre. Dette året har jeg fått mye hat, men stårr opp imot det og lært meg enda mer og fått mer mot. På punket over trengs det lille ekstra motet, og jeg er klar som bare det til det. har lært meg at jeg gjør det jeg vil uansett!

 

Bilder fra julen min! 2020

Nå er jo julen snart over og de store dagene har vert, tok noen bilder som oppsummerer hvordan julaften var for meg!

Ingen beskrivelse er tilgjengelig.

Se så søt Buster er! Asså når vi skulle åpne gaver var han helt vill når det var til han. Putta nesa si så lang han kunne inni gaven før jeg hadde åpnet den, så søt!

Ingen beskrivelse er tilgjengelig.

Ingen beskrivelse er tilgjengelig.

Noe det beste med julen: maten. Den slår virkelig aldri feil! Alle her i familien tok en porsjon for mye, vi var så mette etterpå haha!

Ingen beskrivelse er tilgjengelig.

Ingen beskrivelse er tilgjengelig.

Buster hadde på seg sløyfe resten av kvelden, asså han var så utrolig fin! Tror han skjønte det han også haha.

Ingen beskrivelse er tilgjengelig.

Har hatt det kjempe fint! Denne julen leverte virkelig og håper det blir like bra til neste år. Jeg håper dere også hadde det så fint dere kunne det, har alltid de som gruer seg til julaften i bakhodet, dere er ikke glemt!