5 ting jeg er redd for

Jeg har fortalt dere hva jeg ønsker i framtiden, facts om meg og så mye, men jeg har ikke delt ting jeg er redd for. Så det velger jeg å gjøre en endring på nå. Alle er redd for noe.

Ensomheten

Er det en ting jeg er livredd for er det å føle seg ensom. Jeg skal være ærlig at jeg kjenner på den litt nå også, men det er fordi jeg som regel bare sitter inne på hybelen min etter skolen og i helger. Jeg er dritt lei av det. Jeg har så lyst til å være mer med venner og få mer inspirasjon til å dele livet mitt med dere. Det er ikke så mye å dele når jeg bare er alene. Når jeg var mindre så jeg alltid til å bli ungdom fordi jeg trodde det ville bli sånn på filmer. Noe det ikke er uansett, men å sitte hjemme å glo i veggen hadde jeg ikke forventet meg. Jeg er uansett glad for at klassen jeg kom i tok meg godt imot med åpne armer. Det setter jeg stor pris på.

At jeg mislykker

Jeg har alltid villet at mamma og pappa skulle vært stolt over meg. Jeg ville at de nære i livet mitt skulle være stolte av meg. Jeg har fått høre at både mamma og pappa er stolt over meg, med det jeg har oppnådd med sosiale medier. At jeg står opp imot alt hat og forteller min historie. Jeg vet ikke alle tørr det. Jeg er uansett redd for at jeg bryter den stoltheten. Jeg vil ikke være en datter som mislykker med livet. Jeg kjemper hver dag for det.

At jeg lar meg knekke

Jeg lyver om jeg sier jeg ikke har hatt tanker som ingen skulle hatt. Jeg har vært så nære med å bare ende alt fordi jeg orker ikke mer. Jeg har hatt det så vondt flere ganger: Jeg har mistet matlyst og gikk ned i vekt, jeg har fått pusteproblemer, jeg har vansker med å sove, jeg har gråtet meg selv til søvne, jeg har hatt gråteanfaller, jeg har bare sittet der og med tårer rendene og skjelvet og MYE  mer. Men jeg har alltid sagt til meg selv “du lar det ikke ende deg, du vet du klarer det” fordi jeg gjør det. Er det en ting jeg har lært gjennom disse årene at det blir bedre, det går kanskje ikke helt til toppen, men lenger opp. Jeg har aldri vært på toppen, men en dag er jeg der.

At jeg sårer noen

Jeg vet ærlig talt ikke hvordan noen har hjerte til å såre noen. Det finnes situasjoner som dannes der noen blir såret, men det går alltid an å minske smerten. En ting som hjelper ofte er en forklaring. En forklaring hjelper mye. Jeg har ikke lyst til at noen er knust, jeg vil være grunnen til noen smiler om det er en venn eller kjæreste. Jeg vil bare bringe glede inn i andres liv.

Å bli såra igjen

Som sagt tidligere, jeg har ikke noe tillit igjen å gi. Jeg gir selvfølgelig noen litt tillit, det spørs helt på personen og jeg viser om jeg gir tillit til noen. Stoler jeg på noen vil jeg gjerne være mer med personen og liker å snakke med dem. Men det å gi det til noen som “krever” mye, klarer jeg ikke. Jeg er livredd for å bli såra igjen. Det gjør så vondt. Jeg orker ikke å gå i en periode til der jeg ikke klarer å tenke rett, og ikke vet hva jeg skal gjøre. Det jeg har funnet ut, er at hvis en person virkelig vil ha tilliten min så vil den respektere det og la det ta sin tid. Noen ting tar tid, og det er greit. Jeg gjør også det med andre.

Kjenner du igjen noen av disse?

5 girls hacks

Noen ting som kanskje kan hjelpe deg!

Ikke et sted å legge tampongen eller bindet?

En ting jeg har funnet ut kan være litt lurt. Mensen er ingenting å være flau over, men likevel behøver ikke alle å vite at man har det. Legg det du trenger i bh-en før du reiser på skolen. Da har du det alltid med deg å kan gå når du vil på do uten at noen ser det. Er litt kleint å måtte gå med en tampong/bind i hånda på vei til doen eller i lomma der det kan være synlig. (igjen, mensen er ikke noe å være flau over)

Føler du at sminken “glir av” utover dagen?

Da vil jeg anbefale å bruke en annen primer, helst en som blir klissete og ikke glatt for da sitter den som oftest bedre. Det kan også være smart å bruke en setting spray til slutt!

Mer dekk på sminken?

Føler du at foundationet ikke gir den dekken du vil ha? Da ville jeg ha gått inn med et foudation pudder over der igjen. Jeg selv har gjort det flere ganger! Jeg elsker hello pretty fra makeupmekka. Den er billig og bra!

Fremheve øynene dine mer?

Jeg selv liker å fremheve øynene mine med eyeliner. Føler at den “rammer” øynene mer inn og det blir så utrolig fint.

Oljete hud?

Det beste jeg kan anbefale her er å gi huden mye fukt! Huden blir oljete rett og slett fordi den er tørr, og prøver å gi seg selv mer fukt, om det gidde mening? Kjøp inn en god fuktighetskrem og en maske som gir masse fukt.

 

 

 

Spørsmål og svar om fortiden min…

Jeg har ikke hatt et godt liv, jeg har vært gjennom det meste. Jeg har vært så psykisk nede at det ikke er ord som kan beskrive det, og jeg har havnet i situasjoner som jeg håper jeg aldri kommer inn i igjen. Jeg lagde egentlig en video der jeg svarte på disse spørsmålene, men følte jeg ikke klarte å forklare det så godt og har funnet ut at jeg forklarer bedre når jeg skriver enn snakker så da gjør jeg det!

Hvorfor stenger du venner ute av livet ditt?

 Jeg har alltid følt at andre har det bedre vist de ikke hadde hatt meg i livet sitt. Jeg er en brems for dem, at jeg trykker dem ned. Det stemmer kanskje ikke, men det er det jeg har følt og da vil jeg heller være alene og føle det at jeg ikke sårer noen. For det siste jeg vil er at noen har det vondt pga meg. Jeg vil at noen skal se glede pga meg. Jeg vet jeg må lære at jeg er et menneske jeg også og folk faktisk vil være med meg, men jeg har bare vært god til til å utestenge og ha når noen ikke har noen andre. Jeg er lei av å være et valg, jeg vil at noen skal være glad for å ha meg i livet. Jeg merker hvem som vil ha meg livet og ikke også. Jeg har ikke mange nå heller, men jeg orker ikke falske venner.

Hvordan ble du mobbet på vgs? 

Jeg ble mobbet mitt aller første år på vgs. Skoleåret 18/19. Jeg skal prøve å forklare det kort til dere her. Jeg trodde jeg hadde fått meg venner for livet, noen som endelig ville være med meg og ha i livet sitt. Jeg gjorde noe de ikke likte, som egentlig ikke var en big deal fordi jeg bare trekte meg fra en fest som jeg ikke en gang hadde fått lov til å være med å planlegge. Det var ikke min fest lenger (vi var to hovedpersoner), det var hennes. De så det som en sjanse til å å slå meg ned på. At jeg gjorde en liten “feil” så tok de den sjansen. Det ble mye utestenging, blikk og baksnakking. Fant til slutt ut at de hadde spredd falske rykter om meg på hele skolen og det var sjalusi i bildet. Målet demmes var at jeg skulle sitte helt alene til skoleslutt. De ville at jeg skulle bli hatet av skolen.

Hvorfor ble du mobba?

Sjalusi er alltid inn i bildet. Jeg har alltid vært litt annerledes enn de andre. Jeg vet egentlig ikke hvorfor. Jeg tror egentlig at ingen mobbeoffer vet hvorfor, man ble bare utvalgt. Jeg var en utvalgt en.

Hvordan ble du psykisk mobbet i forholdet?

Jeg ble heller psykisk missbrukt. Han bare brukte meg. Han skrev stygge meldinger til meg. Løy til meg. Gidde meg falske forhåpninger. Jeg kunne få meldinger av andre jenter jeg aldri hadde møtt at jeg måtte komme meg unna. Han var utro flere ganger. Han fikk meg til å gråte hver dag. Han fikk meg til å selvskade meg selv. Jeg vet at han kanskje leser dette. Han har tatt kontakt med meg, faktisk bare for 1-2 måneder tilbake. Vi var sammen for 3 år siden. Han skjønner ikke at han ødela meg helt, han har sagt til meg “jeg sa aldri at du skulle begynne å kutte deg” nei han gjorde ikke det, men jeg fikk et valg til å gjøre det, og det valget gidde han til meg uten å vite det. JEG VAR ØDELAGT. Men igjen, det er han som sitter alene og prøver desperat å få noen i livet sitt nå. Han har fått som han fortjent. Karma is a bitch.

Hvordan var det å bygge seg opp igjen etter det forholdet?

Helt ærlig, jeg har ikke det enda. Jeg gråter ikke lenger, jeg sluttet med selvskadingen for ca 2-3 år siden. Jeg må enda leve med arr på armen som minner meg på den tiden. Jeg har opplevd enda mer, og nå ikke har noe tillit å gi lenger. Jeg er livredd for å slippe noen inn i livet mitt nå. Men etter jeg kutta all kontakt med han, ble jeg jo bedre. Jeg gråt mindre og klarte å se litt glede til slutt. Det tok veldig lang tid, men jeg kunne igjen stå på to bein. Ja, jeg sliter enda. Men jeg overlevde. “Det som ikke dreper deg, gjør deg bare sterkere”.

Til i dag:

Jeg sliter ekstremt mye etter bare det lille jeg har skrevet i dag, men jeg tenker hele tiden på at jeg har overlevd dette og jeg skal forsette å være sterk. Jeg sliter med tillit, og det er den jeg kjenner mest på i en dag i dag. Jeg tørr ikke å la noen komme inn i livet mitt, men igjen tenker jeg at den personen som faktisk respekter det og lar det bare ta sin tid er en person som jeg må bare ta vare på. Jeg vet og mange som vil bli venn med meg, men de prøver ikke en gang og da skjønner jeg jo at de bare vil være venn med meg for å kalle meg en venn ikke fordi jeg er meg.

I dag kan jeg være stolt av meg selv

I dag har jeg gjort så mye, og alltid vært opptatt med noen og det har vært så godt! Vil fortelle dere litt om dagen:

Først så var jeg selvfølgelig på skolen, fra 08 til 15. Det er veldig lange dager dette skoleåret og det vil jeg kjenne på. Er vandt med to hele dager fra i fjor, og jeg kan ærlig si at jeg savner det. Det er også mye teori som jeg heller ikke er vandt med lenger siden i fjor var det mye produksjon der vi sydde osv og det var så gøy! Uansett, så hadde jeg det egentlig helt greit på skolen. Vi hadde både norsk og gym for første gang i dag og lærene virka helt ok. Med egen erfaring kan lærere plutselig bli noe helt annet enn den første dagen. Da snakker jeg om alle lærere man kan få ikke bare noen, men alle er selvfølgelig ikke sånn.

Etter skolen var det ikke lenge etter så gikk jeg ned til strandtoget for å møte mamma. Vi var egentlig bare på makkeren og spiste litt og inne på rema for å kjøpe litt mat. Vi reiste da opp til hybelen fordi mamma hadde med litt ting vi ikke fikk med sist. Så nå har jeg endelig mikro! Blir mye lettere å få i seg mat nå. Noe jeg kommer til gjøre ofte er å lage noe med mange porsjoner også varmer jeg bare de opp! Kjempe smart, hehe.

Vi var også i parken og smakte på italiensk softis og det var så godt! Vi hadde med sjokolade smak, og det var sjokoladekuler også i og det angrer jeg ikke på! Jeg elsker jo is, så er vanskelig at det slår feil.

Mamma reiste etter litt fordi hun skulle jo trossalt sitte i bil i 2,5 timer til. Jeg hadde ikke sånn kjempe mye å gjøre da, så jeg bestemte meg for å gå å løpe. Jeg har lyst til å komme i en trenings rutine igjen! Merket med en gang at kondisen min har falt mye ned, den var mye bedre før sommeren. Jeg har hatt en veldig lat sommer, så jeg skal ikke komme med noen unnskyldninger. Jeg skal prøve å løpe så ofte jeg kan så lenge det er vær og temperatur til det. Frister lite å jogge i regn eller når det er vinter. Da vil jeg heller på treningssenter, så vi får se hvordan det går. Jeg hadde ikke tenkt å løpe i dag, men jeg er så glad jeg gjorde det! Nå kan jeg være litt ekstra solt over meg selv, og må bare klare å presse meg til å løpe mer fremover.

 

(Bilder fra fotoshoot med Francine <3 )

Flytte ned til sør?

Jeg tenker mye på en spesiell ting i det siste og det er om jeg vil og når jeg kanskje flytter ned til Sørlandet…

Som de fleste vet så har jeg familie der nede, og jeg har mer familie der enn her oppe. Jeg har mye mer kontakt med de også. Jeg er så utrolig glad i alle i familien min uansett hvor de bor og kommer fra, men jeg må tenkte på meg selv. Jeg har alltid sagt så lenge jeg kan huske at jeg skal ikke bli boende i Lom, jeg trives der ikke. Hver gang vi er på Sørlandet blir jeg tatt imot med åpene armer av alle.

Det knuser meg med tanken på å forlate familien i Lom, men jeg komme aldri til å forlate de 100%, Ikke tale om. Er det sånn at vi flytter nedover, betyr ikke det at jeg aldri skal til Lom igjen. Jeg har en tanteunge jeg er så glad i og skal være den tanten som hun fortjener å ha. Jeg skal være der for hun. Jeg har en barndom i Lom, jeg har brukt snart 18 år der. Det kommer alltid til å være en så stor del av meg. Men jeg er 99% sikker på at jeg snart sier hade til Lom og gir meg en skikkelig ny start. Det gleder jeg meg til.

Dette er ikke helt klart, men jeg er sikker på at jeg ender opp vertfall lenger sør. Jeg trives i Lillehammer også, men jeg har skjønt det at jeg faktisk trenger å komme meg helt bort. Det er vanskelig å forklare, så jeg håper dere forstår. Jeg har alltid sagt til meg selv at jeg må tenke på meg selv, og det gjør jeg også. Jeg må faktisk gjøre det som er best for meg, ikke det som er best for andre fordi det kommer ikke til å gå bra utover meg. Jeg har gjort så mye bare fordi det ville vært det beste for andre, og det er så vondt.

Jeg kommer selvfølgelig til å snakke mer om dette når jeg vet mer. Nå har jeg skolen framfor meg. Jeg har så mye allerede foran meg når jeg tenker over det. En ting om gangen.

En uke ferdig!

Tenk at det allerde har gått en uke på skolen! Skal helt ærlig si at jeg ikke har synes det har gått så fort..

Vi er ferdige hver dag kl 15:00 så det blir lange dager og det er jeg ikke vandt med i fjor da vi bare hadde 2 fulle dager. Men tenkte at det ville bli lengre dager siden det var sånn når jeg gikk på service også. Jeg kjenner det at det er 2 år siden jeg tok dette faget, fordi jeg husker nesten ingenting. Jeg har ikke noe igjen på pc’en min og må egentlig lære meg alt på nytt. Jeg angrer ikke på at jeg gikk design uansett. Var mye praktisk i fjor også, nå er det bare teori. Visste det ville komme også.

Jeg tenker mye på fremtiden, og har bestemt meg for at jeg skal være russ. Jeg er ikke et festmenneske og kommer ikke til å feste. Det jeg vil er å kjøpe klær og kort, jeg har trossalt gått på skole i 13 år snart og tenker at jeg må feire det med det kan feires med. Jeg har kommet meg gjennom så utrolig mye også.Jeg får se hva fremtiden har å bringe, plutselig ombestemmer jeg meg.

Husker i fjor da synes jeg tiden hadde gått så fort, tror bare det at jeg er veldig skolelei og derfor føler at tiden går sakte. Etter en liten tid vil det plutselig være sommerferie igjen. Det er faktisk bare 4 måneder til Jul og nesten alle føler at vi akkurat har kommet inn i 2020 så…. Tiden går fortere enn den føles mange ganger.

Har ikke noe store planer for helgen, tenker jeg bare skal slappe av. Er ikke spådd noe bra vær heller så blir masse me-time!

Du var en snarvei til helvetet

Noen gang tenk på å fortelle noen at du er glad i deg kan bety for noen? Da skal du få høre her.

Jeg har aldri hatt mange i livet mitt, og det å bli sluppet inn i livet til noen og føle meg velkommen kan bety så mye for meg. Jeg er ikke vandt med å kalle noen for “min bestevenn” fordi den jeg trodde var min bestevenn tenkte ikke det samme. Jeg har møtt så mange gjennom årene, alle har gjort et eller annet for meg. Noen har lært meg at tillit må tjenes ikke bare få gratis. Noen har lært meg hva kjærlighet ikke er. Noen har lært meg hva kjærlighet her.

2 måneder før sommeren så møtte jeg en person. Vi snakket i 1 time uten stopp. Jeg var også inn i et periode i livet mitt som var veldig hardt da også, men det jeg ikke visste var at det ville bare bli værre. Jeg fikk høre jeg var masete etter en måned. Det som er gøy med det er at jeg ventet i 10 timer hver dag i over 2 uker bare på at en snap skulle bli åpnes. Jeg ble fortalt løyner. Jeg er ikke dom sier jeg bare.

Jeg falt ned, helt ned. Jeg kunne våkne med gråteanfall. Jeg kunne få pusteproblemer. Jeg kunne ikke styre kroppen min lenger, jeg skalv hele tiden. Jeg ville bare ligge i sofaen å se ut i ingenting. Det høres ut som jeg overdriver helt her, men jeg hadde jo klart å farge det håret og jeg grudde meg til å komme hjem til Lom igjen fordi jeg visste at jeg ville tilbringe en måned på rommet….(var på sørlandet her)

Jeg legger fort sammen ting, og jeg reagerer veldig sterkt på om noen lyver til meg. Det å si til meg at mikrofonen på telefonen ikke funker, å ha snakket med venner med meg tilstede på høyttaler stemmer ikke helt her (hørte det før og etter jeg var der). Det er ikke greit, og kjenner personen meg rett. Så vet de at sårer de meg kaster jeg de rett ut av livet mitt fordi det gidder jeg ikke. Jeg lar meg ikke bli knyttet rundt lillefingeren. Likevel betydde den personen så uendelig mye for meg bare fordi den personen sa “jeg er glad i deg”. Jeg har ikke fått noen forklaring enda. Eneste en snap 1 måned etter “Svarer du ikke på denne blir du blokka fordi jeg gidder ikke fake folk, felles”. Jeg tenkte med en gang, det var vertfall ikke jeg som var fake. Jeg var klar for å gi verden.

Jeg sier bare en ting, jeg er verdt så mye mer enn det der. Jeg er kresen på hvem jeg tar i livet mitt nå. Jeg var kresen før også…så nå er det virkelig veldig kresen…. Men er det egentlig rart? Meg som nesten aldri hører at noen er glad i meg. Jeg blir overlykkelig. Men hvem vinner? Jeg blir bare mer sterkere. En person som er sterk psykisk er nesten farlige. Jeg lar meg ikke kødde med, og det tror jeg mange har kjent på. Jeg deler min historie uansett, hvorfor? Fordi jeg vil. Jeg gjør det jeg vil, jeg lever mitt liv på den måten jeg vil. Liker ikke noen det, så fuck det. Det er mitt liv 🙂

Sånn gikk første skoledag for meg

I dag var første skoledagen min og jeg skal si dere at jeg var veldig nervøs hahah. Jeg kjenner egentlig ingen som går på den skolen, men det tror jeg kommer snart til å endre seg.

I går langde jeg en tiktok hver dere kunne stemme på hvilket antrekk jeg skulle bruke, og dere valgte da dette! Følte meg så sommerlig i dag!

Men tilbake til skole dagen. Jeg møtte først ei som også kommer fra Lom, vi kjenner ikke hverandre så godt men vi bestemte oss for å gå sammen siden ingen av oss kjenner noen andre. Det er jeg så glad for, jeg vet ikke helt hva jeg skulle ha gjort om jeg var helt alene. Vi kom til skolegården og vi hadde ikke fått noe informasjon om hvor vi skulle møte opp, men vi så at folk samlet seg i gymsalen så vi følgte etter. Det viste seg å være feil, haha. Der skulle bare de som har studie møtes vi andre som går yrkesfag skulle møtets i kantinen. God start tenkte vi hahha.

Vi kom oss hvertfall til kantina og fikk litt informasjon der. Etter det ble vi delt inn i klasser. Den klassen vi kom i som er bare vi 2 nye for de andre gikk i klasse sammen i fjor, hehe. Men de virket kjempe snille og jeg fikk bare bra førsteinntrykk! Nå er jeg bare spent på hvordan det blir framover.

Først på tror jeg at skoledagene blir lange, men det er egentlig helt normalt for meg siden jeg alltid har vært sånn. Men jeg kan si at denne dagen er godkjent selvom vi gjorde litt feil i starten, det er bare gøy å se tilbake på hahah. Håper dere fikk en fin dag i dag!

Jeg var også på shopping med en venninne fra her, som jeg ikke har møtt på lenge, herregud så godt å møte hun igjen! Vi ble ikke kjent før sist på skoleåret i fjor, men det er bedre sent enn aldri. Kjempe glad for å ha hun i livet mitt. Jeg lagde en innkjøpsvideo om hva jeg kjøpte om dere vil se!

Ny start

I morgen er første skoledag, og jeg gruer meg så mye. Det er jo normalt å grue seg til det og jeg er vertfall ikke alene med å gjøre det.

Er så rart å tenke på at det har allerde gått to måneder siden siste skoledag. Tiden går noen ganger veldig fort. Jeg føler hele tiden når sommerferien starter så har jeg så lang tid foran meg med fri også plutselig så er den over, flere som føler det? For meg var å “flytte på hyebl igjen” en framtid og bare en tanke nå er det virkelighet.

I dag har jeg egentlig bare slappet av og gjort meg klar for i morgen. Går mange tanker om det. Kommer jeg til i trives? Hvem skal jeg gå i klasse med? Kommer jeg til å få nye venner? osv. Men jeg kommer til å ta en dag om gangen og jeg har allerede sagt her på bloggen at jeg tror denne måneden blir bra. Skolen starter i morgen samtidig som en ny start for meg.

Nå skal jeg slappe av resten av dagen og forbrede meg godt til i morgen, har også laget en tiktok der dere får lov til å stemme på hvilket antrekk jeg skal bruke i morgen også, så gjør det om dere vil! Håper dere får en fin dag også ønsker jeg de som har en stor dag i morgen lykke til!

Nå er det ikke lenge til

Denne sommeren har gått så utrolig fort! Vi begynte med å flytte meg hjem til Lom fra Lillehammer, og bare noen dager etter det var vi allerede ned på Sørlandet. Vi var 3 uker nede der, noe vi ikke har vært før. Når jeg var mindre føltes det som vi var der en måned, men var visst bare 2 uker har jeg fått hørt i senere tid. Men det må bare være fordi når man er så liten så har man ikke tidsbegrep.

Nå har jeg vært hjemme resten av ferien og bare ladet meg opp. Jeg gleder meg til å flytte ned til Lillehammer bare nå på lørdag! Det er snart det… Men jeg gruer meg så mye igjen til å vite at mamma sitter alene hjemme. Hater det. Jeg går ifra å ha mamma, pappa, broren min og Buster rundt meg til å sitte alene på et lite rom jeg skal bo i.

Jeg har jo ting jeg håper på. Jeg håper at jeg kan møte venner som respekter meg for den jeg er. Jeg er så lei av folk som bare vil såre meg. Jeg vil finne en person som vil være med meg fordi de liker det, og ikke bare fordi de vil være med på bloggen f.eks. Jeg er ganske kresen på hvem jeg tar inn i livet mitt, som ikke er så rart. Jeg er også veldig streng på at hvis noen sårer meg, så får de ikke meg tilbake. Jeg er verdt mer enn det.

Men uansett skal jeg pakke i dag og se gjennom ting jeg pakket ned når jeg flyttet sist. Nå vet jeg hva jeg trenger og hva jeg ikke trenger. Jeg vet hvor jeg skal bo og jeg er så glad for at jeg skal bo så sentralt som jeg skal gjøre, tror det vil hjelpe mye på psyken min å bare kunne gå ut døra og se folk. Skal også prøve å finne en liten vei jeg kan gå daglig om jeg trenger luft, det har jeg hjemme her og det hjelper så mye.

Hva skal dere i dag?