God påske alle sammen! Vi har aldri gjort noe spesielt i påsken utenom å ha litt ekstra god mat, men i dag var jeg og mamma nede med stranden sammen med Buster!
I dag var ikke været det verste, savnet solen litt, men ellers var været kjempe fint! Buster elsker å være nede på stranden siden da får han løpe fritt. Han elsker når vi kaster grener sånn at at han løp og hente de. Etter han har hentet de løper han med kvistene i munnen og er så fornøyd, haha! Man ser laaaang vei at han elsker å være der nede. Også går han litt ut i vannet, ikke mye med litt. Han er ikke så glad i vann, men han har tatt noen svømmeturer der nede med sin egen vilje. Spessielt gøy å svømme etter grener, hah!
Etter vi hadde vært på stranden gikk vi på en sti fra der og litt lenger bort mot campingen. Han løper fritt der også, han er veldig lydig og han kommer når vi roper! Håper vi kan ta flere sånne turer, vi fant også ut hvis det blir fint vær en dag skal vi ta oss en tur i fjellet. Det er en tur som ikke er bratt i det hele tatt og heller er bare litt med bortover, men som passer perfekt for oss! På slutten er det en kjempe fint sted der man kan sitte å kose seg!
Håper alle har hatt en fin dag og vil få en fin dag videre!
Først så tenkte jeg å bare fortelle litt mer om det at vlogg brukeren min på snapchat ble sperret for å forklare litt mer hva jeg føler.
I går når jeg skulle logge inn på brukeren fikk jeg beskjed om at den var sperret. Det kom også opp at jeg skulle gå inn på en nettside for å få vite hvorfor. Det sto der at den kunne åpne igjen om 24 timer, som den da ikke gjorde. Når jeg ikke fikk meg inn i dag ville jeg bare gråte. Jeg har jobbet med den brukeren i over et år og alt det var for ingenting. Det føltes som at jeg måtte begynne helt fra starten.
Jeg har tenkt mye på dette i dag, men jeg kom å tenke at jeg begynner ikke fra starten. Jeg har fått følgere som liker å følge med på meg og mitt liv og folk som ser opp til meg. Jeg får ikke brukt den brukeren igjen, men det vil ikke si at jeg mister følgerene mine med den. Jeg har laget ny bruker, som kommer til å fungere akkurat som den andre. Jeg kommer også til å bli flinkere med å vlogge, siden jeg kjente så på savnet de 24 timene jeg ikke kunne. Jeg setter så utrolig stor pris på alle som vil følge meg, støtte meg og alt.
Jeg har ikke mistet alt. Jeg har dere og tusen takk for det! Den nye vloggen min er: ElisabethzsVlog.
Det var det sureste som kunne skje, men så har jeg hatt det bra ellers. Jeg har blitt flinkere til å trene og ta tak i ting. Vi har også hatt koselige kvelder her hjemme nå, og det er veldig godt! Nå skal jeg runde av og ønsker dere alle en kjempe fin påske og kveld!
Siden jeg var liten har jeg alltid hatt noen drømmer og mål. Jeg vil dele de med dere!
Reise- Jeg har alltid vært en eventyrlysten jente og har så utrolig lyst til å reise. Jeg vil besøke små og store byer. Jeg har alltid hatt lyst til å besøke Paris, jeg hørte om det og begynte å lese litt om byen og jeg hadde lyst til å reise og siden har det vært i hodet mitt. Jeg har allerede begynt å spare opp penger til å reise. Jeg så mye på en program som gikk på Disney før, og det ble spilt inn i Miami og da fikk jeg lyst til å reise dit også! Jeg skal si at det var favoritt programmet mitt og jeg ble lei meg når jeg ikke kunne se på det. Så man kan trykt si at jeg vil reise til noen bestemte steder, men det er også andre byer jeg vil reise til!
Starte noe egent- Jeg vet ikke hvorfor, men jeg vil en gang starte noe egent. Alt fra egent sminkemerke osv til en vanlig klesbutikk. Det hadde vært så utrolig gøy! Selv om bloggen og youtube er noe jeg selv “eier” så blir ikke helt det samme.
Lykkes med det jeg vil- Jeg har alltid hatt lyst til å blogge, lage videoer og alt. Det er mange som ikke tror på meg, og sånn er det bare. Det som tellers er at jeg tror på meg selv. Jeg har alltid ville blogge og lage videoer, men jeg følte at folk ville gjørre narr av meg og alt så jeg turte ikke. Men en dag bet jeg tennene sammen og bestemte jeg meg for at jeg gjør hva jeg vil med mitt liv og det er ikke noen andre som bestemmer hva jeg vil. Jeg har funnet ut at det jeg fryktet kom til å skje, men jeg bare tok de lange falske øyevippene mine å blåste alle de kommentarene bort fra hjernen min.
Bli glad i meg selv- Jeg har så lenge jeg kan huske slitt psykisk. Det har gått så utrolig mye på selvtilliten min. Jeg har alltid tenkt så mye dårlig om meg selv, og jeg er så lei av det. Jeg har nå begynt å gå veien til dette målet, og jeg er allerede stolt av meg selv fordi jeg klarer det og faktisk gjør noe med det! Jeg har lenge tenkt at jeg skal begynne å trene osv, men jeg har aldri fått det skikkelig til. Selvom det var en periode jeg jogget mye, så hendte det noe som gjorde at jeg stoppet, men det er så mange år siden nå at nå er det på tide å begynne igjen. Jeg vet jeg vil klare det!
Være et godt menneske- Jeg vil være et godt menneske, som folk kan se opp til. Jeg vil være den som hjelper, og ikke den som bare tenker på seg selv. Jeg vil være den som folk kan være glade for å ha i livet sitt, og ikke den som folk angrer på at man ble kjent med. Dette er et vanskelig mål, fordi jeg kan ikke akkurat endre på hvem jeg er, men jeg er også den jeg er pga fortiden. Jeg kan ikke endre fortiden, men jeg kan endre fremtiden.
Starten av vinterferien så var jeg å tok MR av skulderen min, siden jeg har hatt store smerter siden i fjor sommer. Jeg klarer ikke å ha den høyt oppe, og det gjør utrolig vondt å bære tunge ting osv. Jeg har slitt mye i gym pga det.
Jeg hadde ikke fått noe svar, og det er 6 uker siden så jeg begynte å lure, siden jeg trodde det var en betennelse. Så jeg ringte i går og hørte om de hadde fått svar og hva det evt var. Fikk da beskjed om at det er ingenting de kan gjøre noe med, så jeg er ganske sikker på at det ikke er en betennelse. Armen har ikke blitt noe bedre gjennom disse månedene, egentlig bare blitt værre. Så jeg er ganske så skuffet, vet at de ikke kan gjøre noe med det, men tanken på at jeg kanskje må ha den smerten resten av livet mitt.
Jeg har også begynt å fått vondt i venstre arm, så jeg blir ganske så hjelpeløs. Jeg har ikke klart å trent armene mine fordi det gjør så vondt. Har bestemt meg nå at jeg skal prøve å trene de litt når jeg trener, for å håpe at det kan hjelpe. Nå vet jeg virkelig ikke hva jeg skal gjøre med gym på skolen hvis det åpner igjen. Jeg har vertfall et år til med skole. Gym er ikke mitt favoritt fag, så dette hjelper lite. Akkurat nå føler jeg meg litt hjelpe løs, med armen min. Bare å skrive på data gjør vondt, så det sier litt… Men jeg prøver å gjøre at dette ikke ødelegger dagene mine. Jeg håper at det går an å gjøre noe for at armen min skal bli bedre.
Dette ble veldig negativt, men jeg ville også oppdatere dere på det. Jeg håper dere også skjønner meg litt, fordi dette er en stopper for masse.
Akkurat nå- Nå sitter jeg å slapper av litt etter en god joggetur og en dusj!
Ukens tanke- Jeg har tenkt mye på hvordan det vil bli framover. Vil det noen gang gå helt til normalen? Vil skolene åpne etter påske? Kanskje corona aldri blir helt borte… det har vært så mye tanker om det!
Ukens positive- Påskeferie! Det har vært rolig i det siste ja, men nå slipper jeg å stresse med hjemmeskole. Det har vært fint med hjemmeskole fordi jeg skjenner mye at stresset har blir bedre, men det er der ennå, og det blir ikke så lett å få bort når man er en stresset person, men det blir bedre!
Ukens favorittplagg- Joggebukse…sjokk!
Ukens tips- Vaske hender og ta hensyn til andre!
Ukens irritasjon- Å føle at ingen trenger meg. At jeg ikke kan være en god venn for noen..
Ukens høydepunkt- Jeg har fått bedre kondis allerde, og begynner å se resultater av trening!
Mål for uken som kommer- Siden det er påske, så vil jeg egentlig bare bruke tiden på familien og håpe at vi klarer å gjøre det beste ut av det! Spise godteri, god mat og kanskje bruke litt til ute i hagen om det blir fint vær!
Jeg har nesten ikke klart å vært på sosiale medier i det siste. Jeg har vært så utrolig sliten i det siste. Jeg har nesten ikke fått sovet, og hatt mye å gjøre.
Jeg har sakt hele tiden at jeg skal være ærlige med dere, og det holder jeg. Men noen ganger så passer det ikke å si hva det egentlig er, bare de nærmeste gjør det. Det jeg kan si er jeg har følt mye på ensomheten nå i det siste, og det knekker meg. Jeg har ikke så veldig mange venner, og nei man må ikke ha så mange heller. Jeg har prøvd å fått meg nye venner etter jeg begynte på dette skoleåret, men jeg har aldri fått det helt til. Jeg synes selv det ikke er så veldig rart egentlig, for de gangene jeg har fått meg venner har de enten snudd ryggen eller bare gjort meg værre psykisk.
Det er sjelden jeg har følt at noen har vært glad på mine vegne, eller lei seg. Har jeg hatt tøffe tider, så har jeg nesten ikke hatt noen. Jeg var og er en veldig åpen person… Jeg har stengt meg inne så mye nå i det siste fordi jeg ikke vil at andre skal tenke på meg, fordi jeg vil også være en god lytter. Men jeg vet også at hvis man åpner seg for noen så viser det bare at de stoler på deg… Kanskje det er derfor jeg ikke har åpnet meg for noen? Jeg har aldri følt at noen stoler på meg. Jeg skal også si at jeg har hørt det rett opp i fjeset. Det er sårene å vite at jeg er ikke den første personen noen vil snakke til om noe, jeg elsker å hjelpe andre.
Som jeg sa i forje video, jeg løy mye når jeg var mindre, men det var min måte å komme meg gjennom dagen på. Jeg gjør det ikke lenger, fordi det er sårene for begge parter. Jeg har alltid følt at jeg må bli en bedre person, fordi jeg får høre ofte at jeg burde ta meg sammen. Men jeg vet ikke hvordan… Jeg prøver å ikke overse ting. For noen måneder siden var jeg på strandtorget og det var en liten jente som ikke rakk opp til noe, jeg hjalp henne fordi jeg visste at hun ville sette pris på det, og det gjorde hun. Hun fortalte moren sin. Jeg ble så glad.
Selvom jeg ikke er den beste personen som finnes, så er jeg meg selv. Jeg er unik, du er unik og alle er unike fordi det finnes bare en av hver av oss. Vi alle har våre egne personligheter. Det jeg har sakt til meg selv når jeg har fått hat anonymt er: Jeg har vertfall ikke sendt hat til noen anonymt.
Ja, jeg eller noen andre kan bevise at det er sant. Men hvorfor lyve om det? Å skrive hat anonymt er det mest barnslige og tufsete man kan gjøre. Å være slem mot noen er ikke kult, det er feigt. Er det rart at jeg klarte den perosnen som spammet meg med hat for en feiging? Den personen sa også at han/hun ikke ville komme privat, haha! Hvem vant da?
Uansett, jeg lærer meg mer og mer å drite i hva andre sier, fordi dette er mitt liv og jeg bestemmer selv. Har jeg lyst å bruke de klærne, da gjør jeg det! Vil jeg bruke mye sminke, da gjør jeg det! Vil jeg spise det, da gjør jeg det! Jeg gjør hva JEG vil fordi dette er MITT liv. Takk for at du leste, husk at noen der ute er glad i deg selvom du kanskje ikke har funnet den enda. Jeg har troen på deg.
