Bli meg slev når jeg er allerde er meg selv?

Folk ber meg å være meg selv. Bare fordi jeg bruker sminke. Har det blitt sånn at de som bruker sminker gjør det for å skjule seg bak en maske fordi de ikke liker sitt egent utsende? Det er ikkje sånn. Jeg og mange andre bruker sminke fordi vi liker det. Jeg hadde ikke hatt så mye sminke som jeg har, eller jeg hadde ikke drevet med det. Jeg har ikke blitt tatt helt seriøst pga sminka. Som jeg synes ikke er greitt i det hele tatt. Bare fordi jeg bruker sminke betyr det ikke at jeg er som alle andre. Jeg går ofte med mye sminke og mørke klær. Bare fordi det er meg. Jeg liker det. Jeg føler meg best sånn, jeg føler at jeg kan være meg selv og jeg får selvtilit av det. Jeg tør å være meg selv. Men likvell sier folk at jeg skal slutte å gå med mørke klær, og slutte å bruke sminke fordi jeg skal være meg selv? Det er ikke sånn at alle må gå med lyse klær og uten sminke for å være seg selv! Kan vi ikke bare se poestiv på at noen er litt andeledes? Jeg liker å være det. Fordi det er meg.

Før på barneskolen så ble jeg alltid sendt til noen jeg skulle snakke med, for at jeg skulle gjøre at det ble bedre for meg på skolen, hvordan jeg skulle forandre meg. Hvorfor det? Jeg mista mange av timene sånn at jeg begynnte å slite på skolen, for jeg fikk ikke gått gjennom alt jeg måtte lære. Jeg følte egentlig at det var noe feil på meg fordi andre ikke var så snille mot meg før. Jeg ble aldri mobbet, men jeg ble den som alltid kom sist, og ble satt utenfor hele tiden. Jeg hørte andre baksnakket meg flere ganger, når jeg gikk inn døra at de prøvde å slenge døra i ryggen på meg, osv. Dette kan jeg hukse fordi jeg ble så såret av det, menst de andre bare lo av det og synes det var bare morsomt. Men nå, bryr jeg meg ikke om hva som har skjedd før, for det som er skjedd har skjedd. Så det er ingenting å gjøre noe med det, men jeg kan forandre på fremtiden å få den til å bli et bra tid å leve på.

Etter jeg begynnte på ungdomskolen ble alt mye bedre, jeg kom mere i kontakt med de andre jentene i klassen, ikke alle, men noen. Jeg har alltid hatt ei med min side, som har hjelpet mye. Men på ungdomskolen glemte de andre meg, og sluttet å være stygge mot meg. Jeg gir blanke i hva de tenker om meg, men alt det som skjedde på barneskolen tok slutt. Og det gjorde at jeg kom meg gjennom skolen dagen mye bedre og jeg ble en mere gladere person.

Og nå prøver jeg å trene så mye jeg orker og kan, for jeg lar ikke andre styre mitt liv. Jeg skal klare å få en god selvtilit. Jeg skal kjempe imot de tankene. Jeg skal klare å nyte livet. Og jeg tror på meg selv,og jeg skal klare det.

 

 

3 kommentarer
    1. Dessverre hører jeg noe av det samme som du gjør ofte. Tror det handler om at andre tror at sminke er et tegn på at man ikke er komfortabel med eget utseendet, og prøver å sminke seg pen.
      Selv bruker jeg sminke fordi det er gøy, og jeg har begynt å bli sint hver gang jeg får høre av en gutt at “Du er vakker uten sminke”. Det er ikke sånn at man trenger å høre det absolutt hele tiden, når man egentlig bare vil ha det gøy med farger og linjer. Mistenker også at den typen utsagn bare er smisk.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg